Dette maleriet av Blasius som helbreder gutten befinner seg i kirken som er dedisert til ham i Valff i Alsac i Frankrike

Blåsmesse, 3. februar, er opprinnelig en katolsk høytidsdag som ble feiret til minne om helgenen Blasius, som skal ha vært biskop i Sebaste i Armenia. Under forfølgelsen av de kristne som ble iverksatt av den romerske keiser Licinius, skal han ha blitt fengslet, revet i stykker med ullkammer og til slutt halshogd. Dette skal ha skjedd i år 316 evt.

Legendene og Blasius-velsignelsen

Etter hvert oppstod det mange legender om Blasius, noe som førte til at han ble en populær helgen i middelalderen. I Tyskland hørte han til helgengruppen de fjorten hellige hjelpere. Mange mirakler ble knyttet til Blasius. Mest kjent er fortellingen om kvinnen som kom til ham med sin sønn som holdt på å bli kvalt på grunn av et fiskeben i halsen. Han ble helbredet, og etter hvert gikk det gjetord om Blasius' evne til å helbrede både mennesker og dyr.

Fortsatt praktiseres St. Blasius’ velsignelse på helgenens festdag. To hvite lys, som er velsignet ved kyndelsmesse, holdes i kryss mot strupen på den som mottar velsignelsen. Samtidig fremsies følgende bønn: «Ved St. Blasius’, biskops og martyrs forbønn, må Gud befri deg fra alle halssykdommer og fra alle andre sykdommer i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd».

Blasius og blåsmesse i Norge

Primstavmerker ved Blåsmesse, tegnet av Kaare Hovind
Primstavmerker ved Blåsmesse, tegnet av Kaare Hovind

En stavkirke i Volbu fra midten av 1100-tallet var tilegnet Blasius, i likhet med altere i Kristkirkene i Nidaros og Bergen. Et legendehåndskrift fra midten av 1100-tallet har inneholdt Blasius-sagaen i trøndersk målform. Blasius var nok likevel ikke særlig kjent blant folk flest. Da det fremmedartede navnet ble koblet til verbet å «blåse», oppstod mange værspådommer knyttet til hans messedag (som ble kalt blåsmesse).

Hvis det blåste på denne dagen, skulle det bli blest hele året. Det var også forestillinger om at det ved blåsmesse ble blåst liv i alt som hadde ligget i dvale om vinteren. Var det stille vær, skulle det bli få ormer dette året. Var det sterk vind, skulle det bli mange ormer, padder og annet utøy om sommeren (Telemark og Romsdal). Været kunne også varsle om fiskelykken. I Namdalen het det at om vinden kom fra øst, ville skreien komme sent og stå dypt. Kom vinden fra vest, ville skreien komme tidligere og stå på grunnene. Denne dagen skulle det ikke brukes noe redskap som gikk rundt, som blant annet rokk eller kvern; det kunne føre til at husdyrene fikk «sviva». Da løp de rundt i ring til de styrtet.

Blåsmesse er markert på tre fjerdedeler av de norske primstavene. Det vanligste symbolet er en bispestav; på noen staver er det et skip.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1970): Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, (andre utgave 1981). Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (2011): Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir akademisk forlag. ISBN 978-82-519-2564-8

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg