Men det var gjennom kvinnesak hennes navn ble kjent. Hun var medlem av Kvinnestemmerettsforeningens styre 1898–1902. Da hun kom med i styret i Norsk Kvinnesaksforening (1908–1910), kjempet hun mot et lovforslag som hadde stått på kartet siden århundreskiftet, om særlover – beskyttelseslover – for kvinner i industri- og håndverksbedrifter under Fabrikktilsynsloven. Den siste og avgjørende behandlingen i Stortinget stod for døren. Dagny Bang holdt et foredrag mot særlovene første gang i Norsk Kvinnesaksforening 26. juni 1908, og reiste land og strand rundt med det. Hun skrev også artikler i dagspressen.
Det siste store møtet om saken, med Bang som foredragsholder, ble holdt i Nobelinstituttets foredragssal i Kristiania 5. mars 1909 og samlet fullt hus. Også medlemmer av Stortinget og regjeringen var innbudt. Forbud mot nattarbeid og nedkortet arbeidsdag for kvinner var de viktigste stridspunktene. Bang argumenterte ut fra et rent likestillingsperspektiv: Forskjellsbehandlingen av kvinner og menn innebar at voksne kvinner ble satt i bås med mindreårige. Særlover stred mot kvinnesakens prinsipielle krav om likhet for loven. Særlover svekket arbeiderkvinnenes konkurransesituasjon og innskrenket deres arbeidsfelt. Forbud mot nattarbeid ville stenge kvinner ute fra jobber som var godt betalt. Her kunne Dagny Bang støtte seg til protester fra settersker i trykkeriene, skeidersker (de som sorterte malmen) i Sulitjelma Gruber og avispakkerskene i Kristiania.
Striden om særlovene var i særlig grad en strid blant fagorganiserte kvinner, Norsk Kvinnesaksforening og Arbeiderpartiets Kvinneforbund, som fikk støtte fra Arbeiderpartiet og deler av det sosialradikale Venstre, som ellers støttet kvinnesakskrav i Stortinget. Etter en spennende rundgang mellom Odelstinget og Lagtinget ble særlovene nedstemt, med to stemmers overvekt, 24. juni 1909. Striden raste samtidig i de nordiske landene. Finland og Sverige fikk særlover, mens i Norge, som i Danmark, ble de slått tilbake. Det ble sett som en seier på linje med gjennombruddet for stemmerett for kvinner.
Med sterk overbevisning og djerv tale hadde Dagny Bang gjort sitt. I spissen for 12 kvinnelige leger hadde hun også levert et protestskriv til Stortinget. I forlengelsen av denne saken stiftet hun senere Norsk gruppe av Open Door International (1935). Formålet var økonomisk frigjøring av den kvinnelige arbeider og likestilling i alle arbeidsforhold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.