Faktaboks

Marie Høeg

Marie Høgh

Marie Karoline Ludvikke Høeg

uttale:

høːk

født:
15. april 1866, Langesund
død:
22. februar 1949, Oslo
83 år

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Marie Høeg
Av /NTB Scanpix ※.
Marie Høeg var ikke redd for å utfordre samtidens kvinnerolle.
Av /Preus museum.
Lisens: CC BY 2.0
Høeg og Berg som sitter i en båt og røyker. Foto fra omkring 1900.
Av /Preus museum.
Høeg i herreklær og en ukjent mann i dameklær. Foto fra omkring 1900.
Av /Preus museum.

Marie Høeg var en norsk fotograf og kvinnesakskvinne. Hun fikk betydning for kvinneorganisasjonene, for kvinners yrkesvalg og mulighetene til å utdanne seg og leve av egen inntekt. Høeg valgte åpent å bo sammen med sin kjæreste og livsledsager Bolette Berg (1871–1944), som også var fotograf.

Først i 1996 ble Høeg oppdaget som en dristig fotograf som foreviget et ukonvensjonelt samliv.

Bakgrunn

Utdanning

Høeg ble født i Langesund i 1866, men som ganske ung bosatte hun seg i Brevik, hvor hun ble elev hos en fotograf. I Norge var det ingen skoler eller kurs for fotografer. Etter en tid flyttet Marie Høeg derfor først til Ekenäs og siden til Hangö i Finland. Her skaffet hun seg eget atelier. Antakelig videreutdannet hun seg også i St. Petersburg i Russland.

Fotoatelier i Horten

I løpet av disse årene traff hun sin samboer, den fem år yngre prestedatteren Bolette Berg, som også gikk i lære som fotograf. I 1895 bosatte de to seg i Horten, hvor de etablerte Berg & Høeg Fotoatelier. Høeg skal ifølge diverse jubileumsberetninger ha «kommet som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten».

Kvinnesaksforkjemperen

Hun hadde da også en ustoppelig energi. I 1896, kort tid etter at hun kom til Horten, tok hun initiativ til Den selskabelige Diskussionsforening, stiftet i hennes eget atelier. Hun var medlem i Kvindestemmeretsforeningen, men gikk i 1898 ut av denne og stiftet Hortens ledd av Landskvindestemmeretsforeningen (L.K.S.F). Høeg tok også initiativ til Horten Kvinderåd, en avdeling av Norske Kvinders Nationalråd, og Horten Tuberkuloseforening. Hun hadde god kontakt med kvinner som Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, og tok også del i kvinnebevegelsen på et nasjonalt nivå.

Fotografen

Samtidig var hun profesjonell fotograf. Hun tok portrettbilder, familiebilder, landskapsbilder og laget kopier av billedkunst, som så kunne selges i mindre format. Det var rundt 100 kvinnelige fotografer i tiåret etter 1900. Disse skal ha klart seg bra både økonomisk og kvalitetsmessig. «Faget er godt at arbeide i, og man føler en fryd ved at være med i det», skriver en samtidig fotograf i boken Norske Kvinder.

Et firma i Kristiania

I 1903 flyttet Høeg (som nå brukte skrivemåten Høgh) og Berg til Kristiania. Der fikk de ifølge Norske Kvinder «en fremskudt plads i branchen». Snart opprettet de firmaet Berg og Høghs kunstforlag A/S i Rådhusgaten 11. Forlaget ga ut postkort og kunstblader, og etter en tid også små og billige reproduksjoner av kunst fra Nasjonalgalleriet, Statens kunstutstillinger og Malerindeforbundet. I 1914 var Marie Høgh utgiver av Norske Kvinder, hvor Fredrikke Mørck var redaktør. Dette var et bokverk i to bind, og sentralt for den norske kvinnebevegelsen. I 1924 fulgte Mørck og Høgh opp bokverket med et tredje bind.

Bilder fra en annen tid

I 1996 arrangerte Preus museum i Horten en separatutstilling viet Marie Høeg og Bolette Berg. Her fikk et foto- og kunstinteressert publikum for første gang se Marie og Bolettes revolusjonerende bilder fra en annen tid. I en eske merket med påskriften «privat» lå rundt 40 glassnegativer som ingen hadde sett før.

Esken ble åpnet. De to kvinnene hadde fotografert seg selv og andre i klær og posisjoner som brøt med alle konvensjoner. Kvinner spiller kort, en mann går i langt skjørt og med fjær i hatten, Marie Høeg er forsynt med bart og slips, eller iført altfor store underbukser, og både Marie og Bolette tar en røyk i en tørrlagt robåt. Interessen for Marie Høeg gjorde med dette et langt sprang fremover. Bildene befinner seg fremdeles i Preus fotomuseum i Horten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Moen, Sølve Bennett: Berg og Høeg: Iscenesettelse og lek med kjønnsidentitet i norsk fotografi omkring 1900. Sammendrag av masteroppgave 2000.
  • Mørck, Fredrikke: Norske Kvindeer. En Oversigt over Deres Stilling og Livsvilkaar i Hundreaaret 1814–1914. Berg og Høghs Forlag.
  • Stuksrud, Brit Connie: Marie Høeg : et politisk portrett, 2009, isbn 978-82-7477-391-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg