Alcan

Montreal, kanadisk aluminiumkonsern dannet i 1928. Alcan ble i 2007 overtatt av det britisk-australske gruveselskapet Rio Tinto og integrert med Rio Tintos aluminiumsvirksomhet til selskapet Rio Tinto Alcan Inc. Dette ble verdens største aluminiumkonsern med virksomhet i over 60 land på alle trinn av produksjonen, fra bauxittutvinning til salg av aluminiumsprodukter. Alcan driver ut bauxitt i Australia, Brasil, Guinea, Ghana og India, som raffineres til aluminiumoksid (alumina) i Australia, Brasil, Canada og Frankrike. I denne forbindelse opererer selskapet et delvis selveid transportsystem (jernbaner, bulkskip m.m.). Alcan har over 20 smelteverk for produksjon av primæraluminium i Canada og flere andre land. Energien til de kanadiske verkene produseres i egne vannkraftverk. Videre lager Alcan halvfabrikata og ferdigvarer av aluminium fra egne valseverk over hele verden, bl.a. fly-, tog- og bildeler, elektroniske komponenter og kabler, byggevarer, drikkebokser, folie og emballasje til mat-, farmasi-, kosmetikk- og tobakksprodukter. Også stor innen gjenvinning.

Alcan ble opprettet i 1928 under navnet Aluminium Limited. Det ble da utskilt fra Aluminum Company of America (Alcoa) etter å ha vært datterselskap fra 1902, først som Northern Aluminum Company og fra 1925 som Aluminium Company of Canada (Alcan). Hovedaksjonærene var imidlertid de samme som i Alcoa, til en amerikansk domstol i 1951 tvang gjennom aksjesalg i ett av selskapene for å hindre hemmelige avtaler. I 1966 fikk selskapet navnet Alcan Aluminium Limited, fra 2001 Alcan Inc. Alcan har overtatt flere andre aluminiumprodusenter, bl.a. British Aluminium i 1982, sveitsiske Alusuisse i 2000 og franske Pechiney i 2004. Overtok i 2003 emballasjeindustrien til tyske VAW fra Norsk Hydro.

Sammen med Norsk Hydro eide Alcan Sør-Norge Aluminium med smelteverk på Husnes (gjennom overtakelsen av Alusuisse) til 2014, samt Vigeland Metal Refinery i Vennesla til 2013. Tidligere store eierinteresser i DNN Aluminium til 1976, i Norsk Aluminium Company (Høyanger Verk og Nordisk Aluminium i Holmestrand) 1928–67 og i Årdal og Sunndal Verk 1967–79.

Da saken om det første norske hjemkjøpet av Alcans aksjer i Årdal og Sunndal Verk ble kjent i 1974, vakte den stor røre i Stortinget. De borgerlige partier og SV mente at de oppnådde betingelser var for dårlige, og regjeringen og industriminister Ingvald Ulveseth ble sterkt kritisert. Alcan-saken holdt på å skape regjeringskrise, men Stortinget bifalte regjeringens forslag med 86 mot 69 stemmer.