zapotek

Zapotek som kulturtradisjon kan spores tilbake til cirka 1300 fvt. da jordbrukslandsbyer i Oaxaca-dalen først bygde templer og residenser i stein som vitner om klassedeling og offentlige institusjoner. I ruinkomplekset San José Mogote er det funnet steler (steinplater) med innskrifter fra cirka 600 fvt. De viser en særegen variant av skrift- og kalendersystemene som også olmekere og mayaer tok i bruk. Arkeologiske utgravninger i dalen forteller at folkevekst og politisk sentralisering akselererte i tiden mellom 100 fvt. til 200 evt. (såkalt førklassisk tid i Mesoamerika). Byen Monte Albán vokste fram som sentrum i zapotekisk område.

Monte Albán (som ligger rett ved siden av dagens Oaxaca by) var i klassisk tid (200-700) sete for et imperium som hersket over Oaxaca og tilstøtende områder. Stedet ligger strategisk plassert på en høyde som reiser seg 400 meter opp fra dalbunnen, med godt utsyn over Oaxaca-dalen. Rundt en stor, åpen plass på 300x200 meter lå elitens palasser, en rekke templer og den såkalte bygning J. Rundt bygning J sto det oppstilt cirka 40 steler med avbildninger av det vi tror var herskerne i mindre bystater i områdene omkring. (På folkemunne er disse stelene kjent som ‘danserne’). Noen av dem står opp-ned og den avbildede figuren viser en hersker som er torturert og drept. Andre steler står rett og viser en småkonge som ble kooptert på et mer fredelig vis.

Slik statsbygging ved at befolkningen i jordbrukslandsbyer flytter sammen (eller tvinges sammen) i et strategisk sentrum ligner på den som fant sted da Athen ble bygd av folk fra hele Attika og på hvordan Mesoamerikas største by Teotihuacán ble til omtrent på samme tid og huset rundt 90 prosent av Mexicodalens mennesker.

Mange av de religiøse aktivitetene i Oaxaca fant sted i dalens andre store ruinkompleks Mitla. Mitla fortsatte å være et viktig religiøst sentrum til spanjolene kom. Spanjolene oppfattet stedets leder som en pave. Arkeologer har ofte antatt at Monte Albáns nedgang utover 700-tallet henger sammen med at byen ble erobret av nabofolket mixtek som så i sin tur anla Mitla som ny hovedstad. Det er mer sannsynlig at relasjonene mellom zapotek og mixtek i sen klassisk og postklassisk tid besto i en serie av dynastiske rivaliseringer og allianser mellom småkonger fra begge folk. Mixtekiske bøker (Nutall-kodekset) forteller om giftermål på tvers av de etniske grensene. Mitla kan ha vært et felles kosmologisk sentrum, slik paven nettopp var for spanjolene.

Zapotekerne sto i tett handelskontakt med teotihuacanere og mayafolk. Liksom sine naboer praktiserte de det mesoamerikanske ballspillet. De regnet tiden både med base i et solår på 365 dager og den såkalte kalenderrunden på 260 dager. Som mayaene utviklet de også et skriftsystem som imidlertid gikk ut av bruk ettersom Monte Albán ble forlatt på 900-tallet. I postklassisk tid (cirka 900-1521) består både zapotekisk og mixtekisk kultur av en rekke mindre bystater. Aztekerne erobret begge disse kulturene fra og med slutten av 1400-tallet. Mellom 1522 og 1527 overtok Spania dominansen.

Med et folketall på mellom noe under en million er zapotekerne det tredje største av Mexicos 65 urfolk. Hjemstaten Oaxaca har den største andelen urfolk av delstatene i Mexico. Den huser atten forskjellige folk, flere enn noen annen stat, og zapotek er den største gruppen. Mange lever også i nabostatene Puebla og Guerrero eller de har migrert til rikere deler av Mexico, samt USA. Man antar at 100 000 zapotekere nå bor i USA.

I 2007 regnet meksikanske myndigheter at zapotek ble snakket av 777 000 mennesker. Dermed er zapotek det tredje mest brukte av landets cirka 90 urfolkspråk etter náhuatl (aztekisk) og yucatek maya. Zapotek og nabospråket mixtek tilhører familien otomangue som i sin tur er en av sju språkfamilier i Mesoamerika. Alle otomangue-språk er tonelagsspråk.

• Mesoamerika
• amerikanske urfolkspråk
• søramerikanske urfolk
• kunst i Mexico