religiøs forpliktelse, bud; i henhold til jødisk tradisjon pålagt jøder gjennom direkte påbud i Toraen (Mosebøkene) og gjennom Den muntlige Toraen, som sammen utgjør den jødiske religiøse loven halakha. Forpliktelsen til å overholde budene er basert på teksten i 2. Mosebok 19, 5-6, der Gud inngår en pakt med det jødiske folk. Ortodoks jødedom regner tradisjonelt med at antallet bibelske mitzvot er 613, hvorav 248 er såkalte positive forpliktelser (handlinger man aktivt skal utføre) og 365 er negative forpliktelser (handlinger man ikke skal gjøre/forbudte handlinger). De tidlige rabbinerne mente antallet 248 tilsvarer antall ben i menneskekroppen, men antallet 365 tilsvarer årets dager.
For ikke-rabbinere er det ikke uten videre mulig å avlede akkurat dette antallet fra bibelteksten; den mest brukte systematiseringen ble foretatt av Moses Maimonides i middelalderen. Mitzvot deles også i andre katagorier, de som omhandler menneskets forhold til Gud og de som omhandler mellommenneskelige forhold. Rabbinerne har ogå fastlagt tilleggsforpliktelser, samt pålagt restriksjoner som skal hindre at man uforvarende kan komme til å bryte et av budene. De rabbinske forpliktelsene går inn under det som kalles Den muntlige loven, som finnes i Talmud, men også i senere rabbinske skrifter. Det er også et viktig rabbinsk prinsipp at nesten alle budene kan brytes hvis det handler om å redde liv. Dette prinsippet kalles pikuah nefesh, og er bl.a. basert på 3. Mosebok 18,5, der det står at budenes hensikt er at mennesket skal kunne leve etter dem.
Begrunnelsen for budene har variert i jødisk tradisjon, fra et syn som hevder at deres hensikt er å lære mennesket lydighet mot Gud, til et syn som hevder at overholdelse av budene styrker mennesket, både åndelig, fysik og mentalt. Når det gjelder de mange matreglene (kosher), blir f. eks. helsemessige begrunnelser ofte nevnt. Overholdelse av budene er pålagt alle voksne jøder, jenter fra fylte 12 år, gutter fra fylte 13 år.
Ikke-ortodokse jøder overholder de mange budene i svært forskjellig grad; avhengig av både retning og personlig preferanse. Ordet "mitzva" brukes også ofte av jøder i dagligtalen, f. eks. om gode gjerninger som ikke strengt tatt er omfattet av halakha.