generell betegnelse på sopp som anvendes til mat. Allerede grekerne og romerne spiste sopp, bl.a. trøfler, keiserfluesopp og rørsopparter. I mange land utgjør sopp et viktig tilskudd til kostholdet, således omsettes det f.eks. i Finland gjennomsnittlig tusen tonn viltvoksende matsopp årlig. I Norge brukes ca. hundre arter som matsopp. Som alle andre sopper består de vesentlig av vann (75–93 %), men kan gi viktige tilskudd av proteiner, mineraler og vitaminer. De fleste er hattsopper (skivesopper og rørsopper), men også korallsopper, røyksopper og større sekksporesopper (f.eks. morkler) brukes som matsopp. De fleste opptrer om høsten. De vokser stort sett i skogsterreng, men også i parker, hager, på beitemark o.l. I fjellstrøk er rød- og brunskrubb, sjampinjong og rimsopp vanlige. I lavlandet er steinsopp, kantarell og de lyse piggsoppene blant de mest populære. De fleste matsopper er jordboende, men arter som honningsopp og stubbeskjellsopp vokser på trær og gamle stubber.
I Kina og Japan dyrkes matsopp i stor målestokk, vesentlig artene shii-take, Lentinus edodes, og matsu-take, Tricholoma matsu-take. I Europa dyrkes mye sjampinjong og enkelte trøfler.
Det finnes ingen generell regel for å avgjøre om en sopp er spiselig eller giftig. Man må derfor konsultere soppfloraer eller helst sakkyndige for sikker bestemmelse av soppene før de kan spises. Soppkontroller finnes i flere norske byer.