Granskjellpigg Sarcodon imbricatus er vanlig i granskog og danner mykorrhiza. Den er besk og regnes ikke som matsopp, annet enn til å koke soppsoya på.

av Biopix. Begrenset gjenbruk

Piggsopper, stilksporesopper som danner sporer på pigger på undersiden. De ble tidligere samlet i familien Hydnaceae, men fordeles nå på flere familier. Gruppen omfatter både vedboende og jordboende arter, flere er hattsopper, noen kjukelignende og noen skorpeformede. Sentralt står slekten Hydnum med de to gode matsoppene blek piggsopp, H. repandum, og rødgul piggsopp, H. rufescens. Spiselig er også unge eksemplarer av furuskjellpigg Sarcodon squamosus, en stor gråbrun hattsopp med svartbrune skjell på oversiden og brune pigger under. Den vokser under furu. Vanligere, og under gran, er granskjellpigg S. imbricatus, som ikke brukes til mat - bitter og vond. Furuskjellpigg og granskjellpigg er svært like.

Alle stilkete piggsopper lever i samliv (mykorrhiza - sopprot) med forskjellige trær og de fleste artene har vid utbredelse på den nordlige halvlkule.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

18. oktober 2016 skrev Anders Kronberg

Hei. Skjellpiggsopp, er det den samme som Granskjellpigg? Har et bilde jeg kunne ha sendt deg...
Unge eksemplarer er spiselige - i soppboka mi står det 'ikke matsopp'. Hvor går grensa her?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.