steinsopp

Steinsoppen har brun hatt og en tykk og kraftig fot. Under hatten har den et rørlag som er hvitt hos ungsoppene og grønngult hos eldre individer. Foten har alltid et fint, hvitt maskenett øverst, noe som er et sikkert kjennetegn for arten.

Steinsopp vokser i løv- og barskog, og har sesong i Norge fra så tidlig som juni, men vanligst fra juli til september. Den danner sopprot med ulike skogtrær.

Steinsopp er en relativt sikker matsopp. Den eneste soppen den lett kan forveksles med er gallerørsoppen. Gallerørsoppen er ikke giftig, men smaker bittert og er ubrukelig som matsopp.

Steinsoppen ble først brukt som matsopp i Skandinavia på grunn av kong Karl Johan. Han var opprinnelig fransk og hadde tatt med seg kunnskap om soppen til Sverige – i alle fall forteller historien det. Derfor kaller svenskene steinsoppen for karljohanssvamp. Et eldre norsk navn er herresopp.

Italienerne og franskmennene er spesielt begeistret for steinsopp. Det italienske navnet på steinsopp, porcini, er blitt et vanlig låneord på mange språk. Porcini betyr «liten gris». Italia og Frankrike eksporterer tørket steinsopp, som er regnet som en delikatesse.

• matsopp
• rørsopp
• sopp