Arten vorterøyksopp (Lycoperdon perlatum).

av Biopix. Begrenset gjenbruk

Røyksopper er en familie i rekken stilksporesopper. Den hører også til gruppen buksopper, som ikke er er noen systematisk enhet. Røyksoppene slutter seg systematisk til skivesoppene (orden Agaricales). Potetrøyksopp er giftig. De ekte røyksoppene er spiselige så lenge de er hvite inni.

Fruktlegemene er kulerunde, eggformet eller mer eller mindre pæreformet; som unge er de hvite og forholdsvis faste, senere blir de mørkere og får et papiraktig skall, mens de innvendig blir fylt av en svampaktig masse og et mørkt sporepulver.

Sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet eller ved at dette sprekker opp oventil.

I Norge finnes ca. 30 arter fordelt på fem slekter. Viktigst er slektene røyksopp (Lycoperdon), storrøyksopp (Calvatia) og eggrøyksopp (Bovista), er, som nevnt, spiselige som unge, så lenge de er snøhvite helt igjennom. Størrelsen kan være høyst forskjellig.

Nesten alle arter vokser på marken, men pærerøyksopp (Lycoperdon pyriforme) holder til på gamle trestubber eller døde røtter.

Størst er kjemperøyksoppen (Langermannia gigantea), som nå og da forekommer, især på gressplener, og som kan bli ca. ½ m i diameter og veie inntil 15 kg.

Blant vanlige arter kan ellers nevnes vorterøyksopp, Langermannia perlatum, med et pigget-vortet hylster, og stor eggrøyksopp, Bovista nigrescens.

Alle ekte røyksopper lever saprotroft på jord eller morken ved.

Potetrøyksopp, er betydelig fastere enn de øvrige røyksoppene, er mørk i kjøttet hele tida og er giftig, også som ung. Den slutter seg til rørsoppene (orden Boletales). Potetrøyksopp danner sopprot med trær, ulikt ekte røyksopper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.