Røyksoppen har fått navnet sitt fordi sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet.
Røyksopp av . CC BY SA 3.0

Arten vorterøyksopp (Lycoperdon perlatum).

av . Begrenset gjenbruk

Ekte røyksopp er spiselig om de er helt hvite tvers gjennom.

Røyksopp til salgs av . CC BY SA 3.0
Gul potetrøyksopp (Scleroderma citrina), gjennomskåret slik at den mørke, unge sporemassen sees. Alle potetrøyksopper danner mykorrhiza med trær.
Potetrøyksopp, Danmark, Rønshoved av . fri

Røyksopper er en familie av sopp som systematisk hører til skivesoppene (orden Agaricales).

Faktaboks

Også kjent som
Lycoperdaceae

Fruktlegemene er kulerunde, eggformet eller mer eller mindre pæreformet; som unge er de hvite og forholdsvis faste, senere blir de mørkere og får et papiraktig skall, mens de innvendig blir fylt av en svampaktig masse og et mørkt sporepulver. Sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet eller ved at dette sprekker opp oventil.

Variasjon

I Norge finnes ca. 30 arter røyksopper fordelt på fem slekter. Arter i slekten potetrøyksopp er giftige. De såkalte ekte røyksoppene er spiselige så lenge de er hvite inni.

SLEKTER

De viktigste slektene er røyksopp (Lycoperdon), storrøyksopp (Calvatia) og eggrøyksopp (Bovista). Disse kalles ekte røyksopp og er spiselige som unge, så lenge de er snøhvite helt igjennom. Størrelsen kan være høyst forskjellig.

Slekten potetrøyksopp omfatter seks arter som er betydelig fastere enn de øvrige røyksoppene. De er mørke i kjøttet hele tida og er giftige, også som unge. De slutter seg systematisk til rørsoppene (orden Boletales). Potetrøyksopp danner sopprot med trær, ulikt ekte røyksopper.

ARTER

Størst er kjemperøyksoppen (Langermannia gigantea), som nå og da forekommer, især på gressplener, og som kan bli ca. ½ m i diameter og veie inntil 15 kg.

Blant vanlige arter kan ellers nevnes vorterøyksopp, Lycoperdon perlatum, med et pigget-vortet hylster, og stor eggrøyksopp, Bovista nigrescens.

Nesten alle arter vokser på marken, men pærerøyksopp (Lycoperdon pyriforme) holder til på gamle trestubber eller døde røtter.

Levevis

Alle ekte røyksopper lever saprotroft på jord eller morken ved.

Formering

Som stilksporesopper formerer de seg ved kjønnede sporer. Spesielt for røyksopp er at sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet eller ved at dette sprekker opp oventil.

Evolusjonær tilpasning

Røyksoppene har tilpasset seg tørke gjennom naturlig utvalg. Sopper som har gjort denne evolusjonære tilpasningen kalles buksopper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg