Røyksopper. Arten vorterøyksopp.

Biopix. Begrenset gjenbruk

Røyksopper er en familie i rekken stilksporesopper. Den hører også til gruppen buksopper, som ikker er noen systematisk enhet.

Fruktlegemene er kulerunde, eggformet eller mer eller mindre pæreformet; som unge er de hvite og forholdsvis faste, senere blir de mørkere og får et papiraktig skall, mens de innvendig blir fylt av en svampaktig masse og et mørkt sporepulver.

Sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet eller ved at dette sprekker opp oventil.

I Norge finnes ca. 30 arter fordelt på 5 slekter. Viktigst er slektene røyksopp(Lycoperdon), storrøyksopp (Calvatia) og eggrøyksopp, som alle er spiselige som unge, så lenge de er snøhvite helt igjennom. Størrelsen kan være høyst forskjellig.

Nesten alle arter vokser på marken, men pærerøyksopp (Lycoperdon pyriforme) holder til på gamle trestubber eller døde røtter.

Størst er kjemperøyksoppen (Langermannia gigantea), som nå og da forekommer, især på gressplener, og som kan bli ca. ½ m i diameter og veie inntil 15 kg.

Blant vanlige arter kan ellers nevnes vorterøyksopp, Langermannia perlatum, med et pigget-vortet hylster, og stor eggrøyksopp, Bovista nigrescens.

Til en egen familie hører potetrøyksopp, som er betydelig fastere enn røyksoppene og som er giftig, også som ung.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.