Arten vorterøyksopp (Lycoperdon perlatum).
av Biopix. Begrenset gjenbruk
Ekte røyksopp er spiselig om de er helt hvite tvers gjennom.
Røyksopp til salgs av Nathan Lee. CC BY SA 3.0
Røyksopp av Kalyanvarma. CC BY SA 3.0
Potetrøyksopp, Danmark, Rønshoved av Klaus Høiland. fri
Røyksopper er en familie av sopp som systematisk hører til skivesoppene (orden Agaricales).
Fruktlegemene er kulerunde, eggformet eller mer eller mindre pæreformet; som unge er de hvite og forholdsvis faste, senere blir de mørkere og får et papiraktig skall, mens de innvendig blir fylt av en svampaktig masse og et mørkt sporepulver. Sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet eller ved at dette sprekker opp oventil.
I Norge finnes ca. 30 arter røyksopper fordelt på fem slekter. Arter i slekten potetrøyksopp er giftige. De såkalte ekte røyksoppene er spiselige så lenge de er hvite inni.
De viktigste slektene er røyksopp (Lycoperdon), storrøyksopp (Calvatia) og eggrøyksopp (Bovista). Disse kalles ekte røyksopp og er spiselige som unge, så lenge de er snøhvite helt igjennom. Størrelsen kan være høyst forskjellig.
Slekten potetrøyksopp omfatter seks arter som er betydelig fastere enn de øvrige røyksoppene. De er mørke i kjøttet hele tida og er giftige, også som unge. De slutter seg systematisk til rørsoppene (orden Boletales). Potetrøyksopp danner sopprot med trær, ulikt ekte røyksopper.
Størst er kjemperøyksoppen (Langermannia gigantea), som nå og da forekommer, især på gressplener, og som kan bli ca. ½ m i diameter og veie inntil 15 kg.
Blant vanlige arter kan ellers nevnes vorterøyksopp, Lycoperdon perlatum, med et pigget-vortet hylster, og stor eggrøyksopp, Bovista nigrescens.
Nesten alle arter vokser på marken, men pærerøyksopp (Lycoperdon pyriforme) holder til på gamle trestubber eller døde røtter.
Alle ekte røyksopper lever saprotroft på jord eller morken ved.
Som stilksporesopper formerer de seg ved kjønnede sporer. Spesielt for røyksopp er at sporene frigjøres i røyklignende skyer gjennom en åpning i toppen av fruktlegemet eller ved at dette sprekker opp oventil.
Røyksoppene har tilpasset seg tørke gjennom naturlig utvalg. Sopper som har gjort denne evolusjonære tilpasningen kalles buksopper.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.