Sjampinjong er en soppslekt i gruppen skivesopper med minst 40–50 viltvoksende arter i Norge, heriblant mange gode matsopper.

Alle sjampinjonger har ring på stilken i likhet med blant annet giftige fluesopper. Som sikkert skillemerke mellom sjampinjonger og fluesopper gjelder at sjampinjongene tidlig får rosa skiver som til slutt blir svartbrune av sporene, mens fluesoppene alltid, også som gamle, har hvite skiver. De enkelte arter av sjampinjong er til dels vanskelige å skille fra hverandre.

  • Vår største art er kongesjampinjongen, A. augustus, som har en 15–25 cm bred og brunskjellet hatt.
  • To andre brunskjellete arter, stor blodsjampinjong, A. langei, og blodsjampinjong, A. sylvaticus, har rødnende kjøtt.
  • I barskog vokser snøballsjampinjong, A. sylvicola, som har en rent hvit, glatt hatt, som lenge er kuleformet på en relativt høy fot.
  • På jorder og beitemark finnes beitesjampinjong, A. campestris, og åkersjampinjong, A. arvensis. 
  • Bysjampinjongen, A. bitorquis, vokser langs gater og veier, i gårdsrom o.l.
  • Den lett giftige giftsjampinjongen, A. xanthoderma, er relativt vanlig i parker på Østlandet. Den ligner snøballsjampinjongen, men lukter karbolaktig og kjennes bl.a. på at hatt og fot blir øyeblikkelig sitrongul ved skraping i overflaten og at at fargen forsvinner etter et par minutter.

Arten dyrket sjampinjong, A. bisporus, finnes i ulike raser som varierer i farge, fasong og størrelse. I Norge omsettes det mest hvit sjampinjong. To brune varianter markedsføres ofte under navnene aromasopp (på størrelse med hvit sjampinjong) og Portobello (større, 12–20 cm i diameter).

På kommersiell basis foregår sjampinjongdyrking i temperatur- og fuktighetsregulerte haller på underlag av halmblandet, fermentert og pasteurisert hestegjødsel. Til dette substratet settes renkultur av soppmycel, som er en handelsvare. Daglig innhøsting kan starte ca. fem uker etter podingen med mycel og kan vare i flere uker.

Tidligere ble det vitenskapelige navnet Agaricus brukt som slektsnavn for mesteparten av skivesoppene og en god del andre større sopper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.