Snorre Sturlason forteller at Harald Hardråde lot innvie en steinhall i Trondheim til en Gregoriuskirke. Det kan være grunnen til at Gregor fikk en spesiell status i Nidaros bispedømme. Gregorsmesse var helligdag på linje med en søndag i lovområdet for Frostatinget.
Gregorsmesse er markert på praktisk talt alle norske primstaver. Kors av kvister og trær er vanlige symboler, det kan ha spilt inn at våren var i anmarsj. En fugl er også et vanlig primstavmerke, trolig er det Gregors attributt, duen, som er skåret inn.
Ved gregorsmesse var man på utkikk etter vårtegn. I Nordland ventet man at tjelden ville komme ved gregorsmesse. I Hegra het det at hvis det skulle bli tidlig vår, måtte grisen få trynet i jorden på «Greismesse». Gregorsmesse var sterkt knyttet til forestillinger om lopper og lus. Hvis man på denne dagen kastet sopelimen og noen vidjekvister utenfor døren, ville ikke loppeplagen bli så ille. De som gikk først eller sist til sengs på denne dagen, skulle bli plaget av lopper det året.
Gregorsmesse varslet om lysere tider. I Røldal skulle man legge seg uten å tenne lys. I Bø i Telemark hadde de et rim som lød «Gregorius glose kokar dom grauten i ljose». Rundt om i landet ga været på gregorsmesse grunnlag for værspådommer. Både i Østerdalen og på Sunnmøre ble det sagt at hvis det dryppet tre dråper fra nordsiden av kirketaket, ville det bli et godt år. I Jølster het det at hvis det var varmt vær, kunne man så bygg. Var det kaldt, var det bedre å så havre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.