fellesbetegnelse for kull, koks, ved, torv, olje og gass som ved forbrenning med luft brukes til oppvarming. Brensel kan også være grunnstoffer der energi frigjøres ved fisjon, f.eks. anriket uran, se kjerneenergi. Om brensel for rakettmotorer, se rakettmotor.
Kull brukes hovedsakelig ved varmekraftverk, mens koks i dag stort sett er reduksjonsmiddel ved fremstilling av metaller, f.eks. petrolkoks ved aluminiumproduksjon. De tyngre og noen av de lettere fraksjonene av råolje brukes som brensel, mens det meste av de lettere fraksjonene brukes som drivstoff for båter, biler og fly.
Gass brukes både for fyring og som råstoff for kjemiske produkter, f.eks. metanol. Gass transporteres flytende ved ca. −140 °C i skip eller som gass under trykk i rørledninger.
Reserver
De kjente kullforekomstene antas å vare i 400 år. Oljeforekomstene var i 1930-årene anslått å ville vare i ca. 30 år, men siden dengang har nye funn gjort at anslått varighet er blitt stadig lengre, størrelsesorden 100 år.
Brenselets brennverdi er varmemengden som frigjøres ved fullstendig forbrenning av én masseenhet av brenselet.