Samar Yazbek (2012)
Den syriske forfatteren og journalisten Samar Yazbek (født 1970) flyktet under den syriske revolusjonen til Frankrike. Hun har vunnet en rekke priser, blant annet Tucholsky-prisen av svensk PEN (2012). Flere av hennes bøker er også oversatt til norsk.

Dette er en artikkel om Syrias arabiskspråklige litteratur. For tidlig kristen litteratur på syrisk-arameisk, se syrisk. Kurdisk litteratur har en egen artikkel.

Syria har alltid befunnet seg i sentrum av det arabiske kulturområdet med Damaskus som sete for Omayyade-dynastiet (661–750), og senere med skiftende lokale dynastier i ulike deler av regionen som gav grobunn for kulturell aktivitet. Den arabere flest regner som den fremste klassiske dikter, Abu l-Tayyib al-Mutanabbi (915–965), var hoffpoet hos fyrsten i Aleppo. Nesten like berømt er lyrikeren og filosofen Abu l-‘Alâ' al- Ma‘arri (973–1057).

Litteratur på 1900-tallet

I moderne tid har syrisk diktning utmerket seg ved personligheter som Muhammad Kurd Ali (1876–1953) og hans krets av lyrikere i nyklassisk stil: Badawi al-Jabal (1907–1985), Omar Abu Rîsha (1910-1990), den populære Nizâr Qabbâni (1923–1998), som er frittalende både i sine erotiske og politiske dikt, den modernistiske mesteren Adonis (født 1930), Muhammad al-Mâghût (1934–2006; utvalgte dikt i norsk gjendiktning i Gleden er ikke mitt yrke, 1998) og Mamdûh Adwan (1941-2004), som også har skrevet noveller og skuespill.

Syrisk skjønnlitterær prosa har vært dominert av sosialrealistiske og samfunnskritiske retninger. Den ledende romanforfatter på 1900-tallet var Hanna Mina (1924-2018), som gav en gripende skildring av en fattig familie, basert på eget liv, i Bilder fra en barndom (norsk oversettelse 2005). I første rekke stod også den allsidige ‘Abd al-Salâm al-‘Ujayli (1918-2006). Ulfa Idilbi (1912-2007) gir sterke skildringer av kvinners liv i Damaskus, for eksempel i romanen Sabriya: Damascus Bitter Sweet (engelsk oversettelse 2003).

Av den senere generasjons syriske forfattere bør nevnes Walîd Ikhlâsi (født 1935), Haydar Haydar (født 1936) og Hâni al-Râhib (1939-2000), de surrealistiske, dels groteske novellene til Zakariya Tâmir (født 1931), Colette Khuri (født 1931) og Ghâda al-Sammân (født 1942), sistnevnte kjent for sine beretninger om kvinner i borgerkrigens Libanon (for eksempel Beirut ´75, engelsk oversettelse 1995). Sa‘dallah Wannûs (1941–1997) regnes som den fremste fornyer innen moderne arabisk drama; hans samfunnskritiske skuespill spiller på en rekke både eldre og nyere, klassiske og folkelige sjangere.

Mange av forfatterne har hatt problemer med sensuren og har vært nødt til å bosette seg i eksil. Flere av de omtalte forfatterne er representert i norsk oversettelse i novelleantologien Den arabiske verden forteller (1997).

Etter 2000

Noen aktuelle forfattere etter årtusenskiftet er for eksempel Nihad Siris (født 1950), Salim Barakat (født 1951), Maramal-Masri (født 1962), Khalad Khalifa (født 1964), Samar Yazbek (født 1970), Rosa Yasin (Yassin) Hasan (født 1974) Dima Wannous (født 1982) og Rasha Abbas (født 1984).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg