Erling Dekke Næss

Næss tok examen artium i 1919 på Halling skole i Kristiania og statsøkonomisk eksamen ved universitetet allerede året etter. Sin yrkeskarriere startet han som bankfunksjonær i London under den internasjonale krisen i 1920-årene. Samtidig drev han vitenskapelige studier i økonomi og finansvesen. Han ble lagt merke til, vant tillit og ble i 1928 medeier i Hector Whaling Ltd. Samme år startet han sammen med andre Viking Whaling Company Ltd. i London og ble med ekspedisjonen til Antarktis i 1934–1935. Allerede i 1929 var han med å kontrahere to tankskip med et Sandefjord-rederi, de første norskeide skip som ble registrert i Panama.

Under andre verdenskrig ble Næss i 1942 ansatt som nestsjef i statsrederiet Nortraships USA-kontor i New York. Han ble toppsjef i 1945, og frem til høsten 1946 kjøpte han på statens vegne en rekke krigsbygde handelsskip fra amerikanske myndigheter til erstatning for norske rederiers krigstap. Deretter startet han selv eget rederi i New York, Naess Shipping Company, Inc. Rederiet vokste raskt. Næss var en av de første som bygde skip i Japan. Under Koreakrigen kontraherte han en serie tankskip og nøt godt av den sterke fraktoppgangen, og så tidlig som i 1965 begynte han med kombinasjonsskip (OBO-carriers).

Næss’ rederi ble i 1962 omorganisert i et britisk-amerikansk selskap, Anglo-Norness Shipping Company Ltd., på Bermuda. Seks år senere ble det fusjonert med et amerikansk offshoreselskap, Zapata, med hovedkontor i Houston i Texas. Næss ble honorær styreformann og overlot den aktive ledelsen til sønnen Michael og svigersønnen Bo Madsen. Like før sammenbruddet av tankmarkedet 1973 ble hele flåten solgt til god pris. Da tankmarkedet i 1960-årene viste tegn til stagnasjon, la Næss i 1966 frem en plan for organisert samarbeid mellom tankrederiene og tankskipsverftene i verden for å stabilisere markedet. Da Intertanko kom i gang I 1970–1971, ble Næss en forgrunnsskikkelse, og han var president der i årene 1976–1979.

Fra 1964 bodde Næss på Bermuda, der han et par år senere kjøpte et hotell (Surf Side Beach Club, Warwick). Han gikk i årene som fulgte aktivt inn i nye maritime virksomheter og prosjekter i flere land, blant annet i Norge. Først i 1989 pensjonerte han seg.

Allerede tidlig i 1950-årene begynte Næss å yte rause donasjoner til forskning og kulturtiltak, især til nye prosjekter. Han støttet Tirich Mir-ekspedisjonene i 1950 og i 1964, likeså det amerikanske instituttet ved Universitetet i Oslo og et nyskapt Skipsfartsøkonomisk Institutt ved Norges Handelshøyskole, det første i sitt slag i Norden (1958). Hans største donasjon gikk mellom 1968 og 1976 til Bryggens Museum i Bergen, som bærer hans navn – Erling Dekke Næss’ Institutt for middelalderarkeologi. Henimot 10 millioner kroner skjenket han. Videre ga han generøs støtte til det nye Skimuseet i Oslo og Norsk Bremuseum i Fjærland samt til Norsk Sjøfartsmuseum (senere Norsk Maritimt Museum) på Bygdøy.

I januar 1984, i en alder av 83 år, la Næss frem sin plan om opprettelse av et åpent norsk internasjonalt skipsregister for å sikre at norsk skipsfart oppnådde likebehandling i skatter og reguleringer. Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt av myndighetene og opprettet ved lov 12. juni 1987.

En viktig grunn til at Erling Dekke Næss så raskt erobret en lederposisjon i internasjonal skipsfart, var at han unngikk alle de restriksjoner og hindrer som rammet redere i Norge, fordi han drev sitt rederi fra New York, bygde ved japanske verft, brukte bekvemme skipsregistre, sluttet tankskipene langsiktig og fikk rimelige lån på basis av disse fraktkontraktene. Han samarbeidet med store, kjente rederier i flere land og utnyttet deres goodwill og kontaktnett. Han ble ikke overmodig og innlot seg ikke på gambling. Han bygde til slutt ned fordi han mente at skipsfartens gylne epoke var over.

Erling Dekke Næss hørte til de få norske redere, ved siden av Anders Jahre og Hilmar Reksten, som nøt verdensry i kraft av sin kompetanse, sine disposisjoner og prestasjoner. Skaperevne ble forent med enestående handlekraft, egeninteresse med samfunnsånd. Sitt eget rederi drev han effektivt og tøft. Han stod sine tre søsken nær og støttet sin unge bror Arne med blant annet klatreekspedisjoner, og han hjalp sin søstersønn Arne jr. inn i shipping i USA. Han var dessuten en ekte bergensk bypatriot. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1975 og til æresdoktor ved Universitetet i Bergen i 1987.

• The great PanLibHon controversy. The fight over the flags of shipping, Epping (Storbritannia) 1972
• INTERTANKO. Internasjonalt samarbeid i tankfarten, Bergen 1975
• Autobiography of a Shipping Man, Colchester (Storbritannia) 1977 (norsk utg. Shipping – mitt liv, 1981)
• Freedom of Action in Shipping, Bergen 1983
• Kan Norge overleve som skipsfartsnasjon? Næss-planen om åpent «norsk internasjonalt skipsregister», Bergen 1985
• En livstid i shippping, Bergen 1991

• norsk skipsfartshistorie før 1940

• Arnljot Strømme Svendsen: Norsk biografisk leksikon 2
• Erling Dekke Næss: Shipping – mitt liv, 1981
• Arnljot Strømme Svendsen: «Mannen som skapte NIS og gjenreiste norsk skipsfart», i Kulturelt Perspektiv nr. 3/1993