Den industrielle revolusjonen var på mange måter fundamentet for Eiffels karriere. Industriveksten i Europa skapte et evig voksende behov ny infrastruktur til å transportere gods og mennesker, og det foregikk en storstilt jernbaneutbygging. Selv om dette ikke var Eiffels opprinnelige fagfelt, var det her han gjorde sine viktigste bidrag. Han lærte raskt i jobben og tok hurtig i bruk nye metoder, og fikk tidlig lederansvar for store prosjekter. Det første var ferdigstillelsen av et broprosjekt i Bordeaux (1858–1860). I arbeidet med prosjekter av denne typen spisset Eiffel sin kompetanse på jern- og stålkonstruksjoner, noe som skulle bli hans varemerke.
I 1866 startet Eiffel et eget konsulent- og konstruksjonsfirma sammen med den belgiske ingeniøren Théophile Seyrig (1843–1923). Fra da og frem til 1890 designet og konstruerte Eiffels firma broer og bygninger ikke bare i Europa, men også i så fjerntliggende steder som Vietnam, Filippinene, Bolivia og Chile.
Blant større brokonstruksjoner av Eiffel, finner vi Maria Pia-broen over elven Douro i Porto, Portugal (bygget i 1876–1877). Forslaget han leverte i konkurransen om å bygge denne broen kom seirende ut på grunn av sitt kostnadseffektive design. Den transparente fagverkskonstruksjonen (slik Eiffeltårnet også er) lar vinden blåse gjennom, noe som gjorde det mulig å bygge en lettere og dermed billigere konstruksjon. En annen større brokonstruksjon av Eiffel er viaduc de Garabit (bygget mellom 1880 og 1884) over elven Truyère i Sør-Frankrike. Denne broen er totalt 565 meter lang, går 120 meter over elven og var lenge verdens høyeste.
I tillegg til jernbanebroer designet og konstruerte Eiffel flere jernbanestasjoner, blant annet i Budapest i Ungarn og i Santiago de Chile. Eiffel designet også det indre rammeverket til Frihetsgudinnen i New York, som stod ferdig 1886.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.