Alexandre Gustave Eiffel, født Alexandre Gustave Bonickhausen dit Eiffel
Gustave Eiffel var en fransk bygningsingeniør og entreprenør. Han var en foregangsmann innen stålkonstruksjoner. I dag står det broer og andre konstruksjoner utviklet av Eiffel og hans medarbeidere på fem av verdens kontinenter. Den mest kjente konstruksjonen er Eiffeltårnet i Paris, bygget i årene 1887–1889.
Gustave Eiffel ble født 15. desember 1832 i byen Dijon. Fra 1852 til 1855 studerte han ved Ecole Centrale des Arts et Manufactures i Paris, som var en meget anerkjent ingeniørskole. Her tok han en mastergrad i kjemi. Opprinnelig hadde han tenkt å ta jobb i firmaet til sin onkel, som produserte vin og eddik. En familiekonflikt satte imidlertid stopper for den planen. I stedet fikk han jobb i et ingeniørfirma, hvor han raskt steg i gradene.
Den industrielle revolusjonen var på mange måter fundamentet for Eiffels karriere. Industriveksten i Europa skapte et evig voksende behov ny infrastruktur til å transportere gods og mennesker, og det foregikk en storstilt jernbaneutbygging. Selv om dette ikke var Eiffels opprinnelige fagfelt, var det her han gjorde sine viktigste bidrag. Han lærte raskt i jobben og tok hurtig i bruk nye metoder, og fikk tidlig lederansvar for store prosjekter. Det første var ferdigstillelsen av et broprosjekt i Bordeaux (1858–1860). I arbeidet med prosjekter av denne typen spisset Eiffel sin kompetanse på jern- og stålkonstruksjoner, noe som skulle bli hans varemerke.
I 1866 startet Eiffel et eget konsulent- og konstruksjonsfirma sammen med den belgiske ingeniøren Théophile Seyrig (1843–1923). Fra da og frem til 1890 designet og konstruerte Eiffels firma broer og bygninger ikke bare i Europa, men også i så fjerntliggende steder som Vietnam, Filippinene, Bolivia og Chile.
Blant større brokonstruksjoner av Eiffel, finner vi Maria Pia-broen over elven Douro i Porto, Portugal (bygget i 1876–1877). Forslaget han leverte i konkurransen om å bygge denne broen kom seirende ut på grunn av sitt kostnadseffektive design. Den transparente fagverkskonstruksjonen (slik Eiffeltårnet også er) lar vinden blåse gjennom, noe som gjorde det mulig å bygge en lettere og dermed billigere konstruksjon. En annen større brokonstruksjon av Eiffel er viaduc de Garabit (bygget mellom 1880 og 1884) over elven Truyère i Sør-Frankrike. Denne broen er totalt 565 meter lang, går 120 meter over elven og var lenge verdens høyeste.
I tillegg til jernbanebroer designet og konstruerte Eiffel flere jernbanestasjoner, blant annet i Budapest i Ungarn og i Santiago de Chile. Eiffel designet også det indre rammeverket til Frihetsgudinnen i New York, som stod ferdig 1886.
Verdensutstillingen i 1889 ble holdt i Paris for å feire 100-årsjubileet til Den franske revolusjonen. I den forbindelse ble det utlyst en konkurransen om å bygge et 300 meter høyt tårnet som skulle være utstillingens største blikkfang. Dette var et utfordrende byggverk. Ingen hadde tidligere bygget så høyt. Eiffels firma vant konkurransen ved å foreslå en fagverkskonstruksjon i støpejern. Eiffel var ikke alene om å utvikle konseptet som skulle bli til Eiffeltårnet. Særlig regnes bygningsingeniørene Maurice Koechlin (1856–1946) and Émile Nouguier (1840–1898) som sentrale, i tillegg til arkitekten Stephen Sauvestre (1847–1919), som tegnet de dekorative buene på tårnets nederste seksjon.
Byggingen tok til i 1887 og tårnet stod ferdig i tide til utstillingsåpningen i 1889. I utgangspunktet skulle Eiffeltårnet kun stå i 20 år, men Eiffel arbeidet i denne perioden med tillatelse til at tårnet skulle få stå på ubestemt tid, noe han til slutt fikk aksept for, blant annet blant annet fordi det hadde vist seg nyttig som antennetårn for telekommunikasjon og som sted for meteorologiske observasjoner.
I 1887 ble Eiffel involvert i planleggingen av Panamakanalen, hvor Eiffel skulle designe og konstruere slusene. Det franskledede første forsøket på å bygge kanalen kollapset imidlertid på grunn av økonomisk vanstyre. Store summer gikk tapt, noe som resulterte i en økonomisk og politisk skandale i Frankrike. Eiffel ble trukket inn de strafferettslige prosessene som fulgte og ble dømt til to års fengsel for økonomisk kriminalitet i 1893. Han anket og dommen ble omgjort, men Eiffels rykte hadde tatt uopprettelig skade. I forkant av rettsforhandlingene meldte Eiffel at han ville pensjonere seg fra firmaet han hadde bygget opp.
Etter å ha pensjonert seg som bygningsingeniør, brukte Eiffel resten av sin yrkeskarriere på vitenskapelige studier innenfor aerodynamikk, som også var en av hans lidenskaper. Dette var ikke helt urelatert til hans virke som brokonstruktør, fordi kunnskap om hvordan vinden tar tak i konstruksjonen var essensiell for å kunne bygge lettere og billigere, men samtidig trygt.
Eiffel bygget en vindtunnel ved foten av Eiffeltårnet i 1909 og senere en ny vindtunnel utenfor Paris, hvor han gjennomførte eksperimenter. Hans aerodynamiske forskning bidrog i utviklingen av flyteknikken, noe som også ble anerkjent i samtiden, blant annet av Smithsonian Institution, som i 1913 tilkjente ham Samuel P. Langley Medal for Aerodromics (Langleys gullmedalje) for hans bidrag.
Gustave Eiffel døde i 1923 i sitt hjem i Paris. Han ligger begravet i Levallois-Perret kirkegård.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.