utenriksfart

Rederier som driver utenriksfart, kan enten registrere skipet i norsk ordinært skipsregister (NOR), eller norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det internasjonale registeret skal sikre gode konkurransebetingelser for norskeide skip i utlandet og hindre at et rederi flagger ut og seiler under bekvemmelighetsflagg. NIS-flåten er først og fremst for norske skip som seiler utenriks, mens NOR-flåten har mer fart langs norskekysten, i tillegg til eventuell utenriksfart.

Skipene i utenriksfart kalles alternativt for uteflåten. Dette navnet ble spesielt brukt under okkupasjonen av Norge på 1940-tallet. Uteflåten var da det samme som Nortraship. Motsetningen er skip som seiler i norske farvann, som kalles hjemmeflåten eller innenriksflåten.

Perioden fra 1875 til 1975 regnes som storhetstiden i norsk skipsfart, på grunn av den store handelsflåten og sysselsettingen av norske sjøfolk. På det meste var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon målt i tonnasje. Antallet uteseilere, det vil si norske sjøfolk som seiler utenriks, har variert med størrelsen på utenriksflåten. På sitt høyeste i 1875 arbeidet 60 000 norske sjøfolk utenriks. Dette utgjorde om lag 3,3 prosent av Norges befolkning på 1,7 millioner i 1875.

På 1960-tallet arbeidet rundt 57 000 norske sjøfolk utenriks. Perioden har blitt betegnet som glansdagene for norske utenriksseilere i etterkrigstiden, med høy sysselsettingsgrad, moderne skip, og et stort fellesskap til sjøs. Den typiske uteseileren var historisk en person som sjelden eller aldri dro hjem til Norge. De var gjerne ute av landet i flere år og hadde sitt faste oppholdssted i en av de større havnebyene mellom periodene til sjøs. Denne typen uteseiler forsvant gradvis i etterkrigsårene. Dagens uteseilere har normalt 1:1-rotasjon, for eksempel ni uker på og ni uker av, og flyr hjem til Norge etter endt turnus.

Etter 1975 har bruttotonnasjen til den norske utenriksflåten sunket jevnt, men er fortsatt større enn innenriksflåten målt i tonnasje. I 2022 bestod handelsflåten i NIS av 692 skip, med en samlet tonnasje på 16 968 715 tonn. NOR-flåten bestod av 1592 skip og en samlet tonnasje på 2 040 314 tonn.

Ved opprettelsen av NIS i 1987 ble det lagt til rette for hyre av internasjonalt mannskap til norske skip, samtidig som interessen for å arbeide på skip sank i Norge. Dette har ført til færre norske sjøfolk i utenriksfart. Rederier som seiler helt eller delvis utenriks i dag er blant annet: Knutsen OAS Shipping, Arriva Shipping og Odfjell Tankers, med henholdsvis shuttletankere, bulkskip, og kjemikalietankere.

En del rederier har norsk eierskap, men seiler under bekvemmelighetsflagg. For eksempel seiler Golden Ocean Group og Frontline under bermudaflagg med tank- og tørrbulkskip, mens Stolt-Nielsen seiler under bahamasflagg med kjemikalietankere.

• handelsflåte
• tonnasje
• Norsk internasjonalt skipsregister
• Norsk skipsfartshistorie før 1940
• skipsfart

• De Amoriza, Silje Een; Myrstad, Ingrid: Skipsfartseventyret – En fotografisk fortelling 1875–1975. Første opplag 2015. Bergen. Vigmostad & Bjørke.
• Statistisk sentralbyrå: «Handelsflåten, norskregistrerte skip». Frigitt 1. februar 2023.
• Berggreen, Brit (red.); Christensen, Arne Emil (red.); Kolltveit, Bård (red.); Bjørklund, Jarle Georg; Jensen, Inger; Nilsson, Jan-Evert: Norsk sjøfart, bind 2. 1989. Oslo. Dreyers Forlag A/S.