Stolt-Nielsen

Stolt-Nielsen Ltd. er et internasjonalt holdingselskap. Selskapets hovedvirksomhet er innen parceltankere, bulk-væskelagring og tankcontainere gjennom de tre logistikkvirksomhetene Stolt Tankers, Stolthaven Terminals og Stolt Tank Containers. I tillegg er Stolt-Nielsen involvert i havbruk gjennom Stolt Sea Farm (SSF) og investeringer gjennom Stolt-Nielsen Gas i selskaper som driver transport av flytende naturgass (LNG).

Konsernet opererer verdens største flåte av sofistikerte kjemikalietankskip. I 2020 bestod dette av 71 deep-sea skip og 84 kyst- og innlandsfartøyer, 12 heleide og 4 deleide terminalanlegg for lagring av ulike oljeprodukter, kjemikalier, gass og vegetabilske oljer, samt mer enn 40 000 tank-containere og levering av logistikkløsninger for dør-til-dør transport av våtbulk-produkter. Stolt Sea Farm har engasjement i 15 landbaserte havbruksanlegg i seks land, med et slaktevolum på om lag 6600 tonn.

Konsernet ble i 2010 registrert i Bermuda som Stolt-Nielsen Ltd. (SNL) og er børsnotert i både Oslo og New York. Hovedkontoret ligger i London. I 2019 sysselsatte konsernet i overkant av 6500 personer og hadde kontorer i 42 land. Niels Gregers Stolt-Nielsen (født 1965) har siden 2000 vært konsernets administrerende direktør.

Historikk

Jacob Stolt-Nielsen jr. (1931–2015) kom fra en sjøfartsfamilie i Haugesund og forlot hjembyen i 1951 for å jobbe i skipsmeglerfirmaer, først i London, deretter i et firma i New York som drev med kjemikaliemegling. I 1959 etablerte han rederiet Parcel Tankers Inc. i New York, basert på sitt nyutviklede system for transport av flytende kjemikalier med skip, senere kjent som parceltanker. Fra etableringen av rederiet vokste Jacob Stolt-Nielsens flåte av spesialskip, mot slutten av 1960- og inn i 1970-årene opererte rederiet flere oversjøiske linjer og i 1971 ble den første investeringen foretatt i det som etter hvert ble et globalt nettverk av lagringsterminaler. Rederiet kom seg gjennom den internasjonale skipsfartskrisen i midten av 1970-årene med et nødskrik, men allerede i 1982 ble Stolt Tank Containers, Stolt-Nielsen Inter-Asia Service og Stolt Tankers Joint Service etablert, etterfulgt av etableringen av Stolt-Nielsen Inter-European Service i 1988, som opererte en flåte av små tankskip i europeisk fart.

I 1972 ble det investert i norsk havbruk ved etableringen av Sea Farm AS, og i 1973 fulgte inntreden i offshorevirksomhet ved etableringen av Stolt-Nielsen Seaway, et selskap hovedsakelig basert på undervannsoperasjoner. Holdingselskapet Stolt-Nielsen S.A. (Société Anonyme) ble registrert i Luxemburg som morselskap for Stolt-Nielsen gruppens ulike virksomheter, og de neste tiårene ekspanderte konsernets i en rekke områder med oppkjøp og fusjoner. Offshoreselskapet Stolt Comex Seaways så dagens lys i 1992 etter fusjon med et konkurrerende britisk selskap (fra 2000 Stolt Offshore S.A., solgt i 2005), Stolt-Nielsen Transportation Group (SNTG) ble etablert i 1999 ved sammenslåing av Stolt Parcel Tanker, Stolt Tank Containers og Stolthaven Terminals og i 2000 gikk konsernet inn i nye forretningsområder ved etableringen av internett-baserte Optimum Logistics Ltd. (solgt i 2003) og SeaSupplier som ble etablert etter fusjonen mellom PrimeSupplier og OneSea.com i mai 2001.

I 1980-årene utvidet Sea Farm AS sin virksomhet til Nord-Amerika, etterfulgt av oppkjøp i Norge, og i 1991 overtok konsernet Sea Farm AS som ble omdøpt til Stolt Sea Farm, og under dette navnet ble det foretatt oppkjøp verden over. Havbruksvirksomheten i Stolt Sea Farm ble fusjonert med selskapet Nutreco Holding N.V. i 2005 ved etableringen av verdens største havbruksvirksomhet, Marine Harvest, men allerede året etter solgte Stolt-Nielsen seg ut.

Stolt-Nielsen Gas Ltd. ble etablert i 2007 og to år senere ble det første VLGC-skipet (Very Large Gas Carrier) kjøpt og markerte konsernets inntreden i skipstransport av flytende petroleumsgass (LPG) og flytende naturgass (LNG). De følgende tiårene ble det foretatt flere investeringer i segmentet, blant annet i Avance Gas (2009) og opprettelsen av Avenir LNG (2018), samt oppkjøp i 2016 av Bergensrederiet Jo Tankers, et datterselskap av rederiet J.O. Odfjell, med 13 små kjemikalietankskip.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg