uraninitt

Uraninitt fra Vegårdshei. Foto: Naturhistorisk museum, UiO.
. Begrenset gjenbruk

Uraninitt, uranbekerts, bekblende, den viktigste uranmalm, et svært radioaktivt mineral.

Faktaboks

Uttale
uraninˈitt
Etymologi
til uran og -itt

Kjemisk sammensetning, egenskaper

Mineralet består for det meste av urandioksid, UO2. Det er beksvart til grålig eller brunlig svart med submetallisk glans, og det er meget tungt (densitet 10,95 g/cm3 for rent UO2, 7,5–10,0 g/cm3 for naturlige krystaller og 6,5–9,0 g/cm3 for massivt materiale). Det krystalliserer kubisk med terning-, oktaeder- eller dodekaederflater, men forekommer oftest i massiv, tett til kornet form (bekblende) eller av og til pulveraktig og mikrokrystallinsk, også som dendritter.

Naturlig uraninitt viser alltid en sammensetning mellom UO2 og U3O8, sannsynligvis fordi de radioaktive prosesser holder mineralet på litt høyere temperatur enn omgivelsene, hvorved en selvoksidasjon vil foregå. Den radioaktive nedbrytningen produserer bly, som derfor alltid er til stede i uraninitt. Dessuten dannes helium, radium og den radioaktive gassen radon. Også argon, nitrogen og vann er oftest til stede. Thoriuminnholdet kan være betydelig (se thorianitt), og ofte inngår en del lantanoider (se cerianitt). Krystalliserte varieteter er brøggeritt (thoriumrik) og cleveitt (med lantanoider og thorium), som begge forekommer på granittpegmatitter. Massiv uraninitt (bekblende) opptrer særlig på hydrotermale ganger og inneholder lite av lantanoider og thorium. Ved forvitring og oksidasjon av uraninitt dannes det fargerike sekundærmineraler av uranylforbindelser (se radioaktive mineraler).

Forekomst

De fem viktigste forekomstmåter for uraninitt er: 1) I granittpegmatitter, ofte sammen med mineraler av lantanoider, niob og tantal. Slike pegmatitter har man mange av i Norge (Østfold, Sørlandet, Evje og andre steder; særlig kjente forekomster er Auselmyra ved Tvedestrand, Thors gruve i Øvre Vats, Einerkilen i Evje, Bjertnes i Krødsherad). 2) I høytemperaturhydrotermalganger med bl.a. kassiteritt. Særlig kjent fra Cornwall, England. 3) I hydrotermalganger med kobolt-nikkel-vismut-arsenmineraler dannet ved moderat temperatur, ofte sammen med gedigent sølv og andre sølvmineraler. Kjente forekomster er Joachimstal i Böhmen, Johanngeorgenstadt, Schneeberg og Annaberg i Sachsen, ved Great Bear Lake i Canada. Forekomster av uraninitt sammen med kobber- og koboltmineraler ved Shinkolobwe i Shaba, Kongo (Zaïre), var tidligere av stor betydning. 4) I hydrotermalganger dannet ved moderat temperatur sammen med pyritt, sfaleritt og galenitt. Kjent fra Colorado, USA, og Northern Territory, Australia. 5) I gullførende kvartskonglomerater, kjent fra Transvaal, Sør-Afrika, og Blind River District i Ontario, Canada. Dessuten forekommer uraninitt i sandsteiner fra flere steder i USA.

Utvinning

Uraninitt er den viktigste uranmalm, og i alle land har det vært en intens virksomhet for å kartlegge resurssene. Verdensproduksjonen av uran var 2003 ca. 41 400 tonn. Viktige produsenter er Canada, Australia, Russland, Niger, Namibia, Kasakhstan, Usbekistan, Sør-Afrika og USA. De største uranreserver finnes i Australia, Kasakhstan, Canada, Usbekistan, Russland, Sør-Afrika, Namibia og USA.

Uraninitt

Kjemisk formel UO2
Hardhet 5–6
Densitet 7,5–10,00 g/cm3
Krystalliserer kubisk

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg