Uraninitt fra Vegårdshei. Foto: Naturhistorisk museum, UiO.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Uraninitt er et beksvart til grålig eller brunlig svart, svært radioaktivt mineral og den viktigste uranmalmen. Mineralet har submetallisk glans og krystalliserer kubisk med terning-, oktaeder- eller dodekaederflater, men forekommer oftest i massiv, tett til kornet form (bekblende). Av og til forekommer det også pulveraktig og mikrokrystallinsk eller som dendritter.

Faktaboks

Uttale
uraninˈitt
Også kjent som

bekblende, uranbekerts

Egenskaper

Egenskap Verdi
Sammensetning oksid
Kjemisk formel UO2
Hardhet 5–6
Massetetthet 10,63–10,95 g/cm³
Krystallsystem isometrisk

Kjemisk sammensetning

Naturlig uraninitt viser alltid en sammensetning mellom UO2 og U3O8, sannsynligvis fordi de radioaktive prosessene holder mineralet på litt høyere temperatur enn omgivelsene. Dermed vil det foregå en selvoksidasjon. Den radioaktive nedbrytningen produserer bly som derfor alltid er til stede i uraninitt. I tillegg dannes helium, radium og den radioaktive gassen radon. Argon, nitrogen og vann er også som oftest til stede.

Thoriuminnholdet i uraninitt kan være betydelig (se thorianitt), og ofte inngår en del lantanoider (se cerianitt). Krystalliserte varieteter er brøggeritt (thoriumrik) og cleveitt (med lantanoider og thorium), som begge forekommer på granittpegmatitter. Massiv uraninitt (bekblende) opptrer særlig på hydrotermale ganger og inneholder lite av lantanoider og thorium. Ved forvitring og oksidasjon av uraninitt dannes det fargerike sekundærmineraler av uranylforbindelser (se radioaktive mineraler).

Forekomst

De fem viktigste forekomstmåtene for uraninitt er:

  1. I granittpegmatitter, ofte sammen med mineraler av lantanoider, niob og tantal. Slike pegmatitter er det mange av i Norge, for eksempel i Østfold, på Sørlandet og i Evje. Spesielt kjente forekomster er Auselmyra ved Tvedestrand, Thors gruve i Øvre Vats, Einerkilen i Evje og Bjertnes i Krødsherad.
  2. I høytemperaturhydrotermalganger med blant annet kassiteritt. Dette er særlig kjent fra Cornwall, England.
  3. I hydrotermalganger med kobolt-nikkel-vismut-arsenmineraler som er dannet ved moderat temperatur, ofte sammen med gedigent sølv og andre sølvmineraler. Kjente forekomster er Joachimstal i Böhmen, Johanngeorgenstadt, Schneeberg og Annaberg i Sachsen ved Great Bear Lake i Canada. Forekomster av uraninitt sammen med kobber- og koboltmineraler ved Shinkolobwe i Shaba, Kongo (Zaïre) var tidligere av stor betydning.
  4. I hydrotermalganger dannet ved moderat temperatur sammen med pyritt, sfaleritt og galenitt. Slike forekomster er kjent fra Colorado, USA, og Northern Territory i Australia.
  5. I gullførende kvartskonglomerater. Slike forekomster er kjent fra Transvaal, Sør-Afrika, og Blind River District i Ontario i Canada.

Uraninititt forekommer også i sandsteiner fra flere steder i USA.

Utvinning

Uraninitt er den viktigste uranmalmen, og i alle land har det vært en intens virksomhet for å kartlegge resursene. Viktige produsenter er Canada, Australia, Russland, Niger, Namibia, Kasakhstan, Usbekistan, Sør-Afrika og USA. De største uranreservene finnes i Australia, Kasakhstan, Canada, Usbekistan, Russland, Sør-Afrika, Namibia og USA.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg