Opplysningsvesenets fond

Artikkelstart

Opplysningsvesenets fond, forkortet OVF, er et fond som har til formål å komme Den norske kirke til gode ved å holde boliger for biskoper og prester i Den norske kirke, og ved å gi tilskudd til kirkelige formål. Fondet drives siden 2001 av et statlig forvaltningsorgan med eget styre, underlagt Kulturdepartementet, men skal fra 2023 administreres som et statlig fond.

Faktaboks

Også kjent som
Ovf

Ved utgangen av 2020 omfattet fondets eiendommer blant annet 307 preste- og bispeboliger, hvorav 105 var fredet. Fondet og dets datterselskaper (Clemens Eiendom og Clemens Kraft) eier dessuten en del næringseiendommer, cirka 6250 festetomter, 918 000 dekar skog og utmark, samt omkring 50 mindre kraftverk med en samlet produksjonskapasitet på mer enn 700 GWh. På samme tidspunkt hadde fondet en samlet finanskapital på 2,8 milliarder kroner, og i løpet av året hadde det gitt tilskudd til Den norske kirke på i alt 46 millioner kroner og ytt lån til kirken for 70 millioner kroner.

Historie

Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov av 20. august 1821 og dannet ved salg av geistlighetens benefiserte gods. Etter Grunnlovens § 116 (tidligere § 106) skal salgssummene bare kunne brukes til geistlighetens beste og fremme av opplysningen. Fra 1980-årene ble det foretatt betydelige salg av prestegårder og andre geistlige eiendommer, og dette fortsatte etter at boplikten for prester ble opphevet i 2015.

Fondet reguleres inntil utgangen av 2021 etter lov av 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond, som fra årsskiftet 2021/2022 erstattes av en ny lov, vedtatt 18. juni 2021.

Loven av 1996 understreket fondets posisjon som et selvstendig rettssubjekt, og enkelte formelle bindinger for bruk av avkastning av deler av fondskapitalen ble opphevet. Grunnlovens vern av fondet ble ytterligere understreket i en høyesterettsdom i 2010, hvor regjeringens tomtefesteinstruks fra 2007 ble kjent ugyldig. Instruksen påla fondet å innløse eiendom, samt ta lavere festeavgift, til private enn det tomtefesteloven la til grunn. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon stevnet i 2008 staten for å få instruksen fjernet og fikk medhold i tingretten, men staten anket avgjørelsen inn for en samlet Høyesterett, som 12. mai 2010 med ni mot fire stemmer forkastet statens anke og dømte departementet til å dekke motpartens saksomkostninger.

Det hersker uenighet blant rettshistorikere om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond knytter seg til staten eller kirken. Spørsmålet om fondets framtid ble aktualisert etter at grunnlovens bestemmelse om statens offentlige religion ble opphevet i 2012 og Den norske kirke i 2017 ble eget rettssubjekt skilt fra staten. I 2020 behandlet Stortinget en stortingsmelding om fondets framtid, og det vedtok at fondets verdier fra 2023 skal deles mellom kirken og staten, blant annet ved at en del eiendommer og andre eiendeler av særlig betydning for kirken overføres vederlagsfritt til Den norske kirke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Knut Riksen

Tilføyelse til nest siste avsnitt: Etter høysterettsdommen av 12.05.10 har staten lagt til grunn at fondet eier seg selv og at det kan anses som en stiftelsesliknende innretning. Det har gjennom årene ikke vært særlig strid om at staten utøver eierrettighetene og forvalter fondet. Utøvelsen er styrt av egen lov og Grunnloven bestemmer fondet sitt formål. Det skal komme Den norske kirke til gode. Det forplikter staten.Kilde: Høyesterettsdommen vedr. tomtefesteinstruksen og kronikk av statsråd Rigmor Aasrud 31.07.13 se http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/taler_og_artikler/minister/taler-og-artikler-av-fornyings--og-kirke/2013/opplysningsvesenets-fond--mellom-bors-og.html?id=733051

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg