Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov av 20. august 1821 og dannet ved salg av geistlighetens benefiserte gods. Etter Grunnlovens § 116 (tidligere § 106) skal salgssummene bare kunne brukes til geistlighetens beste og fremme av opplysningen. Fra 1980-årene ble det foretatt betydelige salg av prestegårder og andre geistlige eiendommer, og dette fortsatte etter at boplikten for prester ble opphevet i 2015.
Fondet reguleres inntil utgangen av 2021 etter lov av 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond, som fra årsskiftet 2021/2022 erstattes av en ny lov, vedtatt 18. juni 2021.
Loven av 1996 understreket fondets posisjon som et selvstendig rettssubjekt, og enkelte formelle bindinger for bruk av avkastning av deler av fondskapitalen ble opphevet. Grunnlovens vern av fondet ble ytterligere understreket i en høyesterettsdom i 2010, hvor regjeringens tomtefesteinstruks fra 2007 ble kjent ugyldig. Instruksen påla fondet å innløse eiendom, samt ta lavere festeavgift, til private enn det tomtefesteloven la til grunn. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon stevnet i 2008 staten for å få instruksen fjernet og fikk medhold i tingretten, men staten anket avgjørelsen inn for en samlet Høyesterett, som 12. mai 2010 med ni mot fire stemmer forkastet statens anke og dømte departementet til å dekke motpartens saksomkostninger.
Det hersker uenighet blant rettshistorikere om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond knytter seg til staten eller kirken. Spørsmålet om fondets framtid ble aktualisert etter at grunnlovens bestemmelse om statens offentlige religion ble opphevet i 2012 og Den norske kirke i 2017 ble eget rettssubjekt skilt fra staten. I 2020 behandlet Stortinget en stortingsmelding om fondets framtid, og det vedtok at fondets verdier fra 2023 skal deles mellom kirken og staten, blant annet ved at en del eiendommer og andre eiendeler av særlig betydning for kirken overføres vederlagsfritt til Den norske kirke.
Kommentarer (1)
skrev Knut Riksen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.