Lophius piscatorius

Lophius piscatorius, breiflabb, er en fisk i ordenen marulker. Foto fra: Nordsømuseet Hirtshals

Dimorfi. Hos flere dyphavsmarulker er hannen svært liten og fastvokst til hunnen. (Etter T. Regan.)

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marulker er en orden med strålefinnefisk. Denne ordenen omfatter atten familier med totalt omkring 390 arter.

Faktaboks

Uttale
mˈarulker
Vitenskapelig navn
Lophiiformes

Spesielle tilpasninger

Marulkene er marine fisker som finnes i de fleste hav og på de fleste dyp. De fleste artene er små, gjerne under ti centimeter lange. Men det finnes også noen som kan bli ganske store, over en meter. Et eksempel er vår breiflabb. Karakteristisk for denne gruppen fisk er at første finnestråle i ryggfinnen sitter langt fremme på hodet og fungerer nesten som fiskestang (kalt illicium). Ytterst på fiskestangen sitter en liten hudflik (kalt esca) som fungerer som agn (lokkemiddel). Når hudfliken viftes med lokkes små fisk nærmere. Når byttet er nært nok åpnes den store munnen raskt, og byttet suges inn i munnen. Alt skjer meget raskt.

Noen arter som lever i dyphavet har utviklet en spesiell strategi for å sikre reproduksjonen. Når en liten hann møter en hunn der nede i dypet biter han seg fast i huden hennes. Hannene sitter deretter fastvokst til hunnens finner eller hud resten av livet, og transporteres passivt med dit hun svømmer. Hannen ender opp som et vedheng som kun produserer spermier som hunnen kan bruke når hun vil gyte eggene sine.

Sargassoulker

Sargassoulkene eller tangulkene (Antennarioidei) er tropiske arter med tallrike hudvedheng som kamuflerer dem i tangen de lever i. Mange av disse forekommer i drivende klaser med tang. Den tropiske sargassoulken ble i 1826 funnet ved Vardø, utvilsomt etter å ha drevet nordover med Atlanterhavsstrømmen.

Dyphavsmarulker

Hos enkelte arter innen familien Himantolophidae (kjent som «fotballfisk» på mange språk) og sjødjevler (Ceratiidae), som lever pelagisk i evig mørke på 1000–2500 meters dyp, har illicium, et kontinuerlig lysende «agn» (esca) i enden. Lyset produseres av bakterier som lever i slimlaget på hudoverflaten.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

marulker
Lophiiformes
Artsdatabanken-ID
222
GBIF-ID
1305

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg