marulker

Dimorfi. Hos flere dyphavsmarulker er hannen svært liten og fastvokst til hunnen. (Etter T. Regan.)

av . Begrenset gjenbruk

Marulker, benfiskorden. Marine fisk, 18 familier med ca. 300 arter. De fleste er små, under 10 cm, mens noen (f.eks. breiflabb) blir over 1 m. Karakteristisk er at første stråle i ryggfinnen sitter fremme på hodet og fungerer som fiskestang (illicium), med en liten hudflik ytterst (esca) som fungerer som agn. Mange har sikret forplantningen ved at hunnene har parasittiske dverghanner. Disse sitter fastvokst til hunnens finner eller hud og transporteres passivt med dit hun svømmer.

Faktaboks

Uttale
mˈarulker
Også kjent som
Lophiiformes

Sargassoulkene eller tangulkene (Antennarioidei) er tropiske arter med tallrike hudvedheng som kamuflerer dem i tangen de lever i. Mange av disse forekommer i drivende tangklaser, og den tropiske sargassoulken ble i 1826 funnet ved Vardø, utvilsomt etter drift med Atlanterhavsstrømmen.

Hos dyphavsmarulkene (overfamilie Ceratioidea) som lever pelagisk i evig mørke på 1000–2500 m dyp, har illicium et kontinuerlig lysende «agn» (esca) i enden. Lyset produseres av lysbakterier som lever i slimlaget på hudoverflaten.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg