nødpeilesender

Nødpeilesender. Til venstre henger en bøye med nødpeilesender montert opp-ned i en utløsermekanisme på en skipsvegg. Idet båten synker, vil vanntrykket på 2–3 m dyp aktivere utløseren, slik at bøyen automatisk frigjøres fra festene (i midten). Den snur seg slik at antennen kommer opp og en kvikksølvbryter sluttes slik at batteriet blir koblet til. Når bøyen er kommet opp til overflaten, begynner så senderen å sende.

Av /Store norske leksikon ※.

Nødpeilesender, radiosender som aktiveres manuelt eller automatisk i en nødsituasjon, fra 1982 påbudt på norske skip og fiskefartøyer.

Signaler fra nødpeilesendere på 121,5 MHz og 243 MHz ble opprinnelig bare avlyttet av sivile og militære fly. I 1980 ble det undertegnet en avtale mellom USA, en del vestlige land og Sovjetunionen om et prøveprosjekt, COSPAS–SARSAT, for å posisjonere nødsignaler fra nødbøyer ved hjelp av satellitter. Norsk deltagelse startet 1978, 1986 fikk programmet en fast organisatorisk form.

Nødpeilesendere i COSPAS-SARSAT-systemet arbeider på frekvensene 406 MHz og 121,5 MHz. Satellittene som inngår, er lavbanesatellitter. Når en satellitt har mottatt et nødsignal, videresendes meldingen til et antall nedlesestasjoner som igjen informerer aktuelle redningssentraler. På verdensbasis er det ca. 25 nedlesestasjoner i operativ bruk, hvorav en i Tromsø (Local User Terminal, LUT).

Nødpeilesendere som sender på frekvensen 1,6 GHz benytter geostasjonære satellitter i INMARSAT-systemet. Sendere på 406 MHz og 1,6 GHz inngår i nødsystemet GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System). Norske produsenter av nødpeilesendere er Jotron electronics as og Newcom A/S.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg