Hyperbelnavigasjon, posisjonsbestemmelse ved hjelp av radiosignaler fra landstasjoner til elektronisk mottakerutstyr (se radionavigasjon).

To landstasjoner sender ut signaler som er synkroniserte slik at de har samme fase i de respektive senderantenner. På grunn av forskjell i avstanden mellom senderne og mottakeren vil signalene nå mottakeren med en viss faseforskjell, som måles nøyaktig i mottakeren. Dette uttrykker forskjellen i avstandene til de to stasjonene. Ettersom hyperbelen er det geometriske sted for punkter med konstant differanse i avstanden til to gitte punkter (brennpunktene), vil signalene mottatt fra to senderstasjoner definere en hyperbel på kartet. Med tre eller flere stasjoner kan man finne skjæringspunktet mellom to eller flere hyperbeler, og derved kan posisjonen bestemmes.

Gee, som etterhvert ble utviklet til Decca, ble utviklet i Storbritannia under den annen verdenskrig. Decca var i drift fram til 1997. Loran og Omega ble utviklet i USA og var systemer med større rekkevidde enn Decca. I Sovjetunionen ble liknende systemer utviklet: Bras/Брас (likner Decca), Tsjaika/Чайка (likner Loran) og Alfa/Альфа (likner Omega).

Satellittbaserte navigasjonssystemer som GPS har nå erstattet hyperbelnavigasjonssystemene, og de aller fleste hyperbelsystemer er lagt ned.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.