Dopplereffekt, det fenomen at frekvensen av en lyd- eller lysbølge avhenger av den relative hastighet mellom observatør og kilde. Et godt eksempel er et fløytende lokomotiv. Når det nærmer seg, mottar øret flere svingninger per sekund enn når det fjerner seg. Man hører derfor først en høy tone, som, når lokomotivet passerer, skifter til en dypere.

Dopplereffekten har meget stor betydning i astronomien, hvor den muliggjør måling av et himmellegemes hastighet i synslinjens retning. Er spektrallinjene forskjøvet mot rødt (lavere frekvens), fjerner himmellegemet seg, er de forskjøvet mot blått, nærmer det seg. Forskyvningens størrelse øker med hastigheten. Påvisning av at linjene i lys fra fjerne galakser stort sett er forskjøvet mot lavere frekvenser, og av at denne såkalte rødforskyvning øker med økende avstand (Hubbles lov, se universet), tolkes ut fra dopplereffekten slik at fjerntliggende galakser beveger seg bort fra vårt solsystem med stor hastighet, dvs. at universet utvider seg.

Dopplereffekten kan også brukes for å bestemme hastigheten av de enkelte atomer eller atomkjerner. Spektrallinjene fra atomer i uordnet, termisk bevegelse vil få et visst tillegg i sin bredde – dopplerforbredning – fordi dopplerforskyvningen blir forskjellig fra atom til atom.

Teknisk anvendes dopplerforskyvning av radarbølger for hastighetsbestemmelse av biler, fly og raketter. Radarbølger som kastes tilbake fra et objekt som beveger seg mot senderen, får på grunn av dopplereffekten høyere frekvens enn den utsendte bølge, og ved å sammenligne de to frekvensene kan objektets hastighet bestemmes meget nøyaktig. Se også dopplernavigasjon.

Oppkalt etter Christian Andreas Doppler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.