Pulse/8 mottager
Det røde området indikerer dekningsområde for Pulse/8 i Nordsjøen på 1980-tallet. Mottageren som her er vist ble produsert av Racal.
Pulse/8 mottager
Lisens: CC BY SA 3.0

Pulse/8 er et radiobasert navigasjonssystem som hovedsakelig ble benyttet for kartleggingsformål på 1970- og 1980-tallet. I Norge var det flere stasjoner som dekket Nordsjøen i forbindelse med oljeutbyggingen på kontinentalsokkelen. Da GPS gradvis ble tilgjengelig på slutten av 1980-tallet ble behovet for Pulse/8 avtagende, og stasjonene ble etter hvert lagt ned.

Pulse/8 var utviklet av Decca Survey Ltd, men i Norge ble stasjoner og mottagerutstyr drevet og utviklet av Kongsberg Våpenfabrikk AS (KV). Teknisk og prinsipiell oppbygning er nærmest identisk med Loran-C, og navnet henspiller på at systemet sender pulsgrupper på 8 pulser i en gitt sekvens sammen med andre stasjoner i en kjede. Sendefrekvensen var 100 kHz. Eneste forskjell fra Loran-C er at selve tidsmålingen ble foretatt litt senere i pulsene, noe som gjorde at man kunne bruke lavere effekt (1 kW) og mindre antenne enn Loran-C. Denne teknikken vil normalt gi noe bedre nøyaktighet og mindre rekkevidde enn Loran-C. Systemet kunne enten operere i «kringkastings»-modus til et ubegrenset antall brukere med hyperbolske stedlinjer, eller i «timeslot»-modus» for et begrenset antall brukere med sirkulære stedlinjer. Puls/8-kjedene ble drevet på kommersiell basis og mottagere måtte leies fra operatører som Kongsberg Våpenfabrikk. I samme periode som Pulse/8 var i bruk var det flere kort- og mellomdistansesystemer som var kommersielt tilgjengelige for offshore- og kartleggingsformål. Dette var blant annet Hi-Fix, Hyperfix, ARGO og Raydist – i tillegg kom systemer med betydelig høyere frekvens, som blant annet Syledis, Trisponder, Mini-Ranger, Microfix og Artemis.

Decca søkte i 1974 sammen med KV om de første lisenser for sending i Norge. Det var da snakk om en kjede med to stasjoner i Norge (Utsira og Vågsøy) og to i Storbritannia. Litt senere kom det også til to stasjoner i Danmark, hvilket gjorde at man i praksis hadde dekning i hele Nordsjøen. Omtrent samtidig var en annen variant av Loran-C, kalt Accufix, tilgjengelig for samoperasjon med Loran-C. Pulse/8 og Accufix gikk ofte under benevnelsen «Mini Loran-C»-systemer. Decca Survey drev også Pulse/8-kjeder i andre deler av verden hvor det var spesielle behov for kartlegging.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Forssell, Børje (1991). Radionavigation Systems. Prentice Hall.
  • Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg