Consol, hyperbolsk navigasjonssystem på mellombølgebåndet (ca. 300 kHz), særlig for store avstander. Systemet ble utviklet i Tyskland under den annen verdenskrig under navnet Sonne, og var i bruk frem til midten av 1990-årene med sendere i Norge, Russland, Irland, Frankrike og Spania. Sendernes antenneanlegg bestod av tre (iblant to) master (de ytre ble matet i motfase) med bare noen få bølgelengders mellomrom slik at hyperblene degenererte til rette streker (asymptoter) etter ca. 20 km. fra senderantennene. Systemet kan derfor betraktes som et retningsgivende radiofyr.

Consol ble brukt ved navigering til sjøs og i luften. Stasjonene sendte ut antennelober (stråler) som sveipet att og fram over dekningsområdet (30 sekunder hver vei) med signaler som var Morse-modulert (prikker i 30 sek. og streker i neste 30 sek. intervall). Prikkene og strekene gjorde det mulig å identifisere senderen og retningen til denne. Ved hjelp av signaler fra to sendere og et spesielt kart, consolkart, kunne fartøyets posisjon bestemmes.

En stor fordel ved Consol var at systemet ikke krevde kostbart peileutstyr. En vanlig radiomottager, slik at brukere kunne høre og telle antallet prikker og streker i løpet av 30 sekunder, var tilstrekkelig.

Retningsnøyaktigheten var på dagtid i gjennomsnitt ca. 0,6 grader, og rekkevidden var ca. 1000 - 1500 km over sjø. På grunn av den lave frekvensen var systemet utsatt for atmosfæriske forstyrrelser og varierende forhold for signalutbredelsen.

I Norge var det 4 consolstasjoner i drift: Andøya, Bjørnøya og Jan Mayen, alle nedlagt 1985, og Varhaug ved Stavanger, omgjort til rundtstrålende radiofyr 1995.

Mer å lese: http://jproc.ca/hyperbolic/consol.html

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.