Radiopeiling
Prinsipp for peiling av et radiofyr (RC) på land. Til høyre vises eksempel på tabell for radiodeviasjon, hvor deviasjon er gitt av avleste (relative) peiling.
Radiopeiling
Lisens: CC BY SA 3.0

Radiopeiling er en stedlinje eller en metode for stedsbestemmelse ved hjelp av en radiopeiler, som gir retningsbestemmelse til for eksempel to radiostasjoner med kjent beliggenhet (radiofyr). Radiopeiling benyttes også for å finne retningen til en farkost som sender ut et radiosignal – eksempelvis et nødsignal. Slik peiling av farkoster kalles ofte for «heiming» (av engelsk, «homing»).

Faktaboks

Uttale
rˈadiopeiling

Radiosignalet vil følge jordoverflaten, hvilket betyr den vil beskrive en storsirkel mellom sender og mottager. Signalet blir på skip eller fly mottatt med en retningsantenne som måler vinkelen mellom innkommende signal og fartøyets kurs (relativ peiling). Er radiopeileren tilkoblet et gyrokompass vil man kunne lese av en rettvisende peiling.

På større skip vil radiobølgene kunne avbøyes som følge av skipets lokale magnetfelt. Dette vil utgjøre en feil som kalles radiodeviasjon, og som kan kompenseres for hvis man har deviasjonstabell for radiopeileren. Tar man en radiopeiling på avstander på mer enn cirka hundre nautiske mil vil man måtte ta hensyn til at radiobølgene følger en storsirkel hvis peilingen skal settes ut i et vanlig sjøkart (Mercator-projeksjon). Denne feilen kan korrigeres for med såkalt storsirkelrettelse eller halvkonvergens, og kan finnes i tabeller eller beregnes.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg