Loran-C, navigasjonssystem med lang rekkevidde som utnytter signaler mottatt fra to eller flere faste sendere. Systemet er i utgangspunktet hyperbolsk, det vil si mottakerne utnytter tidsdifferanser mellom de forskjellige sendernes signaler. Moderne mottakere kan bruke signalene på samme måte som i GPS, det vil si for å bestemme avstanden til hver av senderne.

Loran-C er et opprinnelig amerikansk navigasjonssystem som benyttes av fly og skip, med et dekningsområde på ca. 1000 - 1200 km fra senderne. Nøyaktigheten varierer med avstanden til senderne og med tid på døgnet, og er avhengig av ledningsevnen i jordoverflaten mellom sender og mottaker. Rekkevidden, som defineres som yttergrensene for det område der absoluttnøyaktigheten er bedre enn 1/4 nautisk mil (460 m), er størst når signalene går over sjø.

Senderne arbeider i kjeder bestående av tre eller flere sendere. Nøyaktigheten i en kjedes sentrale områder er vesentlig bedre enn 1/4 nautisk mil. Signalene er 265 mikrosekunder lange pulser med en bærefrekvens på 100 kHz. Signalene fra hver sender er delt inn i pulsgrupper med åtte pulser i hver gruppe og ett millisekund mellom pulsene. Hver gruppe sendes ut 10 – 100 ganger/sekund. Grupperepetisjonsintervallet er karakteristisk for den enkelte kjede.

I Norge kom Loran-C i drift i 1957, da det erstattet Loran-A. Fra 1. januar 1995 ble Loran-C-stasjonene i Bø i Vesterålen og på Jan Mayen, som den amerikanske kystvakten etablerte i norske farvann, overført til Norge.

Sammen med Danmark, Frankrike, Irland, Nederland og Tyskland etablerte Norge det nordvest-europeiske Loran-C-systemet (NELS) som kunne tilby meget god radionavigasjonsdekning fra sørspissen av Svalbard og til kysten av Frankrike. Som en følge av dette ble Decca-systemet lagt ned fra 1997.

Med utvikling av GPS ble etter hvert antallet brukere av Loran-C lite, og det ble besluttet å stoppe utsendelse av navigasjonssignalene fra de fire norske Loran-C-stasjonene, Berlevåg, Bø, Værlandet og Jan Mayen etter utløpet av NELS-avtalen i januar 2006.

Hensynet til sårbarhet for GPS, nye initiativ fra Storbritannia og Frankrike, forventet oppgradering av systemet til det som nå kalles eLoran (Enhanced Loran) og utvikling av mottakere basert på ny teknologi, førte til at denne beslutningen ble revurdert. Driften av disse stasjonene fortsatte, mens den videre utvikling, blant annet samarbeidsavtaler med andre land, ble vurdert.

Etter brukerundersøkelser og råd fra fagmyndigheter besluttet den norske regjeringen å stanse driften av de fire norske stasjonene ved utgangen av 2015. I vedtaket inngikk også en avgjørelse om ikke å satse på eLoran som tilleggssystem til satellittnavigasjon. Imidlertid ble en planlagt demontering av senderstasjonene stanset i mars 2016 i påvente av ytterligere overveielser.

eLoran er en vesentlig forbedring og videreutvikling av systemet som innebærer bedre kontroll og styring av sendersignalene samt nøyaktig kartlegging av disse signalenes utbredelsesforhold. Dessuten kan systemet brukes differensielt i krevende områder, for eksempel innseiling til havner.

Differensiell bruk betyr at signalene også benyttes som bærere av informasjon om sanntidsvariasjoner i utbredelsesforholdene i det aktuelle området, informasjon som skaffes til veie av referansestasjoner i nærheten. På den måten kan brukernes mottakere automatisk korrigere sine resultat og minimalisere feilene i posisjonsbestemmelsen hvilke da ligger i området 8 – 10 m eller bedre.

Metoden, som er utviklet i framfor alt Nederland og Storbritannia, ble i 2013 tatt i drift i et område i Den engelske kanal for å sikre akseptable ytelser i tilfelle forstyrrelser eller bortfall av GPS-signaler. Det britiske kystverket (General Lighthouse Authorities) har nå bygget ut eLoran til å dekke innseilingen til sju havner på den britiske kysten i sør og øst fra Dover til Aberdeen (februar 2015). I Nederland dekkes innseilingen til Rotterdam.

Alle Loran-C-sendere i Nord-Amerika ble slått av i løpet av 2010, men myndighetene har ikke tatt stilling til en eventuell utbygging av eLoran. Demontering av senderstasjonene var påbegynt men ble stanset etter et vedtak i kongressen. Mange i USA er positive til eLoran, men aktuelle organisasjoner er redde for å måtte betale hvis de foreslår utbygging. Driftskostnadene er anslått til $ 40 mill./årlig.

Det er startet et privat selskap i USA for å oppgradere stasjonene og systemet til eLoran og drive systemet på kommersiell basis. Hvorvidt dette lykkes er ennå (april 2016) usikkert.

Driften av Loran-C/eLoran fortsetter i Storbritannia (se ovenfor), men etter at Frankrike (som også finansierte driften av den tyske og den færøiske stasjonen) fulgte det norske eksempelet og la ned Loran-C uten å gå over til eLoran, brukes det britiske systemet kun som tidsreferanse. (Også kontrollstasjonen i Brest ble lagt ned.)

I Storbritannia arbeides det videre med eLoran. Noen europeiske myndigheter venter på en europeisk radionavigasjonsplan fra EU før de foretar seg noe, men en slik plan ventes ikke med det første.

Det bør også nevnes at Russland har et navigasjonssystem, kalt Tsjaika (= måke), som for de fleste praktiske formål er identisk med Loran-C. Det er to kjeder i Europa, en på ishavskysten og en i de sentrale delene av europeisk Russland. Det finnes også kjeder i de nordlige delene av asiatisk Russland.

Sør-Korea har etablert eLoran i den nordlige delen av landet etter at gjentatte ganger ha opplevet jamming av GPS fra Nord-Korea.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. juni 2013 skrev Ove Pettersen

«Alle Loran-C-sendere i Nord-Amerika blir slått av i løpet av 2010, men hvilken betydning det vil ha for driften i Europa og Asia er uvisst.»

— Nå er det 2013. Hva skjedde, og hvilken betydning fikk det?

24. juni 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Ove. Fagansvarlig Børje Forssell er på ferie akkurat nå, men sier han skal oppdatere artikkelen og svare på spørsmålet ditt så snart han er tilbake.

Alt godt fra Georg

2. juli 2013 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Ove. Artikkelen er nå revidert og fasiten på spørsmålet kan leses i siste avsnitt!

En god sommer ønskes fra Georg

25. november 2013 skrev Jens Odd Hoxmark

Den 6. november 2013 ble det oprettet en gruppe som heter
"The Resilient Navigation and Timing Foundation" under ledelse av Dana Goward , se rntfnd.org .
I UK&Irland driver ngo GLA under ledelsen av Nicholas Ward per nov 2013 en utvikling av eLoran og diff eLoran som et komplementært system til eksisterende og planlagt GNSS infrastruktur. se www.gla-rrnav.org/radionavigation/eloran/system_status/index.html
I Holland har Reelektronika ved Durk van Willingen kommet langt med utvikling av sine kombinerte GNSS&Loran mottakere samt antenner, og som arbeider nært med GLA i samarbeid med David Last i UK. se www.reelektronika.nl og www.professordavidlast.co.uk
Det seneste forslaget til statsbudsjett for 2014, så ligger det an til at de norske Loran-C stasjonene blir lagt ned fra 1. januar 2016.
se www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-s-20132014/6/4/3.html?id=739658
Et norsk initiativ til fortsatt drift og utvikling av Loran-C som eLoran vil bli stiftet i løpet av første halvdel i februar 2014, for å kunne bringe Loran-C tilbake igjen som et aktuelt fremtidsrettet PNT&M system med eLoran funksjonalitet.
Ta kontakt med Jens Hoxmark, jenshox@netcom.no, for ytterligere informasjon om saken dersom noen skulle være interessert i å utarbeide og støtte stiftelsens ideelle formål om et norsk resilient (levedyktig) regionalt posisjonerings,navigasjon,timing & melding radiosystem for fremtiden basert på kombinasjon av de beste attributter fra flere system. Et godt ordspill er å unngå å legge samtlige egg i en kurv. eLoran kan være Norges rimelige "delkasko-forsikring" mot å gå seg bort på dypt vann ved en helt utenkelig uforutsett hendelse med et av de involverte systemene.
Både GNSS og Loran kan gi Stratum-1 tidsreferert signal basert på totalt uavhengige Stratum-0 kilder, dette er den beste måten for systemene å overvåke at de ikke henger seg opp i brukersegment-sammenheng. Det at et kontrollsystem mottar "frosne" data i en sikkerhetskritisk fase er noe av den vanskeligste feilmodusen å oppdage innenfor et kort tidsintervall, det trenger ikke noe å ha å gjøre med selve infrastrukturen, men like mye med feilmekanismer i programvare og maskinvare, og det er så og si alltid vanskelig å vite hvilke systemer som viser feil innefor et kort tidsintervall og fatte korrekt avgjørelse for å unngå materielle og menneskelige tap.

26. november 2013 svarte Børje Forssell

Siste avsnitt i artikkelen er revidert 26. nov 2013.

7. februar 2014 skrev Jens Odd Hoxmark

Se siste nytt i saken, en høring i en Kongress-komitè den 6.Feb 2014, som tar for seg sårbarheten i PNT-infrastrukturen i USA.
http://rntfnd.org/2014/02/06/rnt-foundation-testifies-before-congress-text-and-video/

1. november 2014 skrev Jens Odd Hoxmark

Kystverkorganisasjonen for UK og Irland har den 31. oktober 2014 erklært IOC, Initial Operational Capability, for sine eLoran anlegg i den engelske kanal og på Nordsjøkysten.
http://rntfnd.org/wp-content/uploads/GLA1409_IOC_PR-final.pdf

Samme dato har den norske samferdselsministeren Solvik-Olsen stilt et stort spørsmålstegn ved britenes vilje til å satse på eLoran gjennom sitt svar på spørsmål fra Stortingsrep Jan Arild Ellingsen.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=61023

Frankriket har signalisert Juli 2014 at de følger den norske avgjørelsen om å avvikle sine Loran-C anlegg inkludert kontrollsenteret i Brest mot slutten av 2015.

3. november 2014 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,
Takk for innspill til artikkelen. Teksten er nå oppdatert av fagansvarlig Børje Forssell.
Vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste, redaksjonen

25. november 2014 skrev Jens Odd Hoxmark

An FAA presentation at a Stanford University PNT Symposium in October included a slide with the following:

On October 10, 2014 the Space-Based Positioning, Navigation & Timing National Executive Steering Group initiated the CPNT Tiger Team.
The Tiger Team will:
- Re-explore eLORAN as a back-up GPS technology
- Evaluate other technologies as a back-up to GPS
- Investigate the ability to provide P, N & T separately
The Tiger Team will out brief their findings to the PNT Executive Committee on December 15, 2014

26. november 2014 svarte Kjell-Olav Hovde

Hei og takk for innspill. Ser ikke at denne siste kommentaren gjør det nødvendig å oppdatere artikkelen. Beste hilsen Kjell-Olav Hovde, redaksjonen

5. februar 2015 skrev Jens Odd Hoxmark

I USA, 18.des.2014, ble det vedtatt en lov med benevnelse "S.2444 - Howard Coble Coast Guard and Maritime Transportation Act of 2014" Sec 229, som skal beskytte gjenværende Loran-C anlegg i et år fremover ,eller inntil Dept of Homeland Security har bekreftet at eLoran ikke behøves for støtte i de eventuelle tilfellene der NAVSTAR GPS eventuelt skulle bli gjort utilgjengelig. I USA blir ikke andre lands GNSS akseptert for å understøtte samfunnskritisk infrastruktur i USA, 16 samfunnskritiske felt er per i dag mer eller mindre avhengig av NAVSTAR GPS i en eller annen sammenheng. eLoran blir derfor ansett som et meget rimelig og godt sekundært alternativ av Dr. Brad Parkinson som et ledd i Protect-Toughen-Augment (PTA) anbefalingen han fremmer for å hegne om rollen til NAVSTAR GPS. Dr. Brad Parkinson har vært med å utforme NAVSTAR GPS konseptet fra starten og hans argumentasjon bør tillegges meget stor vekt, da han er en av de få som har grunnleggende innsikt i utfordringene rundt det å beskytte og vedlikeholde fordelene til det GNSS som fungerer som en modell for alle andre varianter av GNSS. eLoran kan på samme måte som GNSS forsyne brukersegmentet med presis og synkron tid på linje med GNSS i regionene eLoran dekker. Vel så viktig er det at eLoran blir kontinuerlig eksternt monitorert på linje med GNSS, det vil innebære at det blir gitt advarsel/alarm dersom systemet skulle fravike fra spesifiserte nøyaktigshetstoleranser. Flere andre "ombordteknologier" som selvhjulpne isolerte treghetsnavigasjons-systemer og atomklokker er fullt avhengig av en oppstartsreferanse, og blir heller ikke eksternt monitorert for å sikre at fartøy i samme trafikkscenario har felles referanseramme for sin navigasjon og kommunikasjon. Med økt betydning av AIS for skip og ADS-B for luftfartøy, så vil det være en særlig utfordring å samhandle/koordinere uten felles ekstern tidsreferanse fra GNSS, eLoran aller annen ekstern tilgjengelig regional/global kilde å finne korrekt tidsluke for organisering av informasjonsinnhold som sendes ut på "Self Organized Time Division Multiple Access" linken til AIS og ADS-B. Se forøvrig http://rntfnd.org/2015/02/03/pta-for-gnss/ for mer informasjon.

9. februar 2015 svarte Børje Forssell

Det er lagt til noen linjer i artikkelen om dette

18. desember 2015 skrev Jens Odd Hoxmark

Inside GNSS, Dee Ann Divis, December 10, 2015

The National Executive Committee for Space-Based Positioning, Navigation, and Timing (PNT ExCom) has recommended using enhanced Loran (eLoran) as a near-term alternative to GPS for essential timing data while it determines what capabilities are needed for a comprehensive GPS backup, officials told Congress this week.

In a December 8 letter, Department of Defense (DoD) Deputy Secretary Robert Work and Department of Transportation (DoT) Deputy Secretary Victor Mendez, cochairs of the PNT ExCom, outlined a two-step plan to put the backups in place. Established by a 2004 presidential directive, the PNT ExCom is the highest-level body charged with coordinating GPS-related matters across multiple federal agencies to ensure that the system addresses national priorities as well as military requirements.

http://rntfnd.org/2015/12/11/pnt-excom-backs-eloran-as-a-step-to-full-gps-backup-system/

18. desember 2015 skrev Jens Odd Hoxmark

Lysneutvalget NOU 2015:13 utgitt 30.nov.2015
Sitat fra side 126 av 331 sider:
"Eksempler på systemer som kan benyttes som
redundans for forskjellige typer PNT-tjenester
som nå leveres over satellitt, er radarsystemer,
VHF Omnidirectional range (VOR) and distance
measuring equipment (DME), Wide Area Multilateration
(WAM), eLoran og digitalt bakkenett
kombinert med atomklokker.
Det digitale bakkenettet med tilhørende sendere er godt utbygd og
meget godt egnet for å distribuere tid fra atomklokker.
Å utnytte dette nettverket kan være kostnadseffektivt
for å få opp en redundans i forhold
til tidsanvendelser i kraftnett og nødnett, og for
finansielle transaksjoner og andre anvendelser
som har behov for presis tid.

Loran-C og eLoran

Med sin rekkevidde på 1 000–1 200 km over vann
dekker Loran-C (Long Range Navigation System)
store deler av norske havområder. I disse farvannene
kan fartøyer som er utstyrt med Loran-Cmottakere,
bruke systemet som et redundant radionavigasjonssystem.
Imidlertid er bare et lite
antall skip i dag utstyrt med Loran-C-mottaker.
Regjeringen besluttet i 2013 at det ikke skulle
bevilges midler til oppgradering til eLoran. Samtidig
ble det klart at man ville legge ned Loran-C
som tjeneste fra 1. januar 2016. Det er imidlertid
flere som påpeker nødvendigheten av at systemet
blir beholdt som en backup til satellittnavigasjonssystemer.
Selv om det etter hvert kommer flere
satellittbaserte PNT-plattformer, lider de prinsipielt
av noen av de samme digitale sårbarhetene
som eksempelvis sårbarhet for elektronisk jamming
eller bruk av narresignaler (spoofing) som
kan mislede brukeren.

Et system som eLoran ville
absolutt kunne representere et jammeresistent
alternativ til GPS i områder med dekning, men det
krever at det er brukere av systemet, og at det
produseres mottakerutstyr i volumer som bygger
opp under bruk.

Avgjørelsen om nedleggelse av
Loran-C uten oppgradering til eLoran er et godt
eksempel på en avgjørelse som krever at interesser
fra flere brukergrupper og sektorer blir belyst
og tatt inn i en overordnet kost–nytte-analyse som
er forankret i et realistisk trusselbilde. Lysneutvalget
har ikke hatt grunnlag til å følge opp denne
typen problemstillinger."

21. desember 2015 svarte Guro Djupvik

Hei Jens.
Det er nok ikke nødvendig å innlemme dette i hovedartikkelen, men interesserte lesere kan følge sporet videre og lese mer. Takk for interessante tilleggsopplysninger!
Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.