Spheniscus humboldti

Spheniscus humboldti, humboldtpingvin. Foto fra: København Zoo

Humboldtpingvinen er en fugleart i slekten båndpingviner og er oppkalt etter Humboldtstrømmen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Spheniscus humboldti
Beskrevet av
Franz Julius Ferdinand Meyen, 1834
Global rødlistestatus
VU – Sårbar

Beskrivelse

Fjærdrakten er brun-svart på ryggen og hvit på magen med et tydelig svart bånd over brystet. I likhet med sine nære slektninger, magellanpingvin og kappingvin, har den et fjærløst rosa område over øynene, men dette området går også under nebbet på humboldtpingvinen. Arten har også en gul stripe på siden av nebbet. Humboldtpingvinen er omlag 56-70 centimeter høy, og veier mellom 4,5–5 kilogram. Det er liten forskjell i størrelse mellom kjønnene.

Bestand og utbredelse

Verdensbestanden er i dag på 3 300-12 000 voksne individer. Arten er listet som sårbar (VU- Vulnerable) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter. Humboldtpingvinen er knyttet til kystområdene på vestsiden av Sør-Amerika fra Chile til Peru, som påvirkes av Humboldt- eller Perustrømmen som tar med seg kalde dypvannmasser fra Antarktis og oppover vestkysten av Sør-Amerika.

Næring

Humboldtpingvinen dykker ned til 30-60 meter på jakt etter fisk, krill og blekksprut. Det er også registrert dykk ned til 150 meter for denne arten.

Formering

Arten hekker i kolonier på steiner og klipper året rundt. Enkelte steder hekker den sammen med magellanpingviner. I likhet med sin nære slektning galapagospingvinen, er humboldtpingvinen én partner gjennom hele livet. Parene graver ut hulrom i sand eller guano, hvor hunnen legger to egg. Begge foreldre bytter på å ruge ut egget over en periode på 40 til 42 dager. Ungene forlater redet etter tolv uker når den voksne fjærdrakten er utvokst og de er klare til å hente egen mat i havet.

Miljøtrusler

Bestandsutviklingen er tett knyttet til årsvariasjoner ved El Niño som fører til mindre mattilgang. Arten trues av menneskelige aktiviteter som globale klimaendringer, fiskeri, bifangst, turisme, introduserte arter som geiter og kaniner som beiter ned vegetasjonen som brukes i bygging av reder, predasjon av introduserte rotter, katter og hunder, og oljesøl og utslipp av miljøgifter fra industriområder nær kolonier.

Historie

Kommersiell høsting av guano for gjødselproduksjon var tidligere den største grunnen til nedgang i bestanden. Det offentlige akvariet Atlanterhavsparken i Ålesund holder humboldtpingviner.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

humboldtpingvin
Spheniscus humboldti
Artsdatabanken-ID
174722
GBIF-ID
5229386

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg