Magellanpingviner på vei ned til havet. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

magellanpingvin

Magellanpingvin
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Magellanpingvin er en Sør-Amerikansk fugleart i slekten båndpingviner.

Faktaboks

Uttale
magellˈanpingvin
Også kjent som
Spheniscus magellanicus

Beskrivelse

Magellanpingvinen er i gjennomsnitt 70 centimeter lang og veier mellom 4 og 4,7 kilogram. Den er en liten pingvin sammenlignet med keiserpingvin og kongepingvin, men størst i sin slekt. Arten er nært beslektet med galapagospingvin, humboldtpingvin og kappingvin. Magen er hvit og rygg og flippere er blå-svarte. Arten kan kjennes igjen på den hvite kammen med hvite fjær over øynene og mot kinnet, og det karakteristiske rosa fjærløse området på toppen av øynene og ned mot toppe av nebbet. Magellanpingvinen forveksles noen ganger med kappingvin, men har et tydelig svart bånd over brystet og en mindre rosa flekk over øyet enn sin nære slektning.

Bestand og utbredelse

Magellanpingvinen hekker langs de sørligste kystene av Sør-Amerika fra det sentrale Chile til det sentrale Argentina, inkludert Falklandsøyene. Totalbestanden er anslått til 4,5 til 10 millioner fugler og er vurdert til livskraftig (LC – Least concern) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter (IUCN).

Næring

Magellanpingvinen kan dykke ned til 20 til 50 meter på jakt etter blekkspruter, krill og krepsdyr. De jakter ofte sammen i store flokker.

Formering

Magellanpingvinen lager reir under busker og i små hulrom i bakken. Hunnen legger to egg, og pingvinparet veksler på å ruge fram ungene over en 39 til 45 dagers periode.

Miljøtrusler

Magellanpingvinen trues av flere menneskelige aktiviteter, inkludert klimaendringer og endret mattilgang, turisme og oljeutslipp.

Historie

Guanoen fra hekkekoloniene har i stor stil vært utnyttet til gjødsel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg