Kongepingviner på Crozet-øyene av . Begrenset gjenbruk

kongepingvin

Kongepingvinungene blir etterlatt på stranda av foreldrene som kun forer dem fire-fem ganger gjennom vinteren. Crozet-øyene i det indiske-sørishavet.
Kongepingvinunge
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kongepingvin er en stor pingvin. Den hekker på bar mark i store koloniersubantarktiske øyer og er nærmeste slektning til keiserpingvinen.

Faktaboks

også kjent som:
Aptenodytes patagonicus

Beskrivelse

Kongepingvinens fjærdrakt ligner keiserpingvinens men har sterkere farger.
Kongepingvinfarger
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Fjærdrakten er gråblå med hvit mage og guloransje fjær rundt ørene og på brystet. Hodet er gråblå, vingene svarte og det spisse nebbet har en guloransj stripe. Kongepingvinen ligner på keiserpingvinen, men er mindre, har sterkere farger og ungene har en brun fjærdrakt som den molter/skifter før første tur til havet. Gjennomsnittlig høyde og vekt er 70–100 cm og 9–18 kg. Hannene er som regel litt større enn hunnene.

Bestand og utbredelse

Kongepingviner hekker tett i tett på subantarktiske øyer, på det Crozet-øyene i det indiske-sørishavet.
kongepingvinkoloni
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I dag finnes det om lag 2,23 millioner hekkende par i verden. Vi finner kolonier i blant annet Tierra del Fuego og Falklandsøyene, Crozetøyene og Kerguelen, Prince Edward-øyene, Sør-Georgia, og Maquarieøya. Den største kolonien finnes på Crozet (450 000 par). Vi vet generelt lite om utbredelsen når kongepingvinene jakter mat i Sørishavet om vinteren.

Næring

Kongepingviner drar til polarfronten for å finne mat.
Kongepingviner på vei til havet
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Dietten består i hovedsak av fiskearter innenfor familien lysprikkfisk, men også blekksprut og krill.

Formering

Kongepingvinene ruger på egget mens det ligger oppå føttene, gjemt under en varm hudfold.
Kongepingvinegg
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kongepingvinene trenger bar bakke for legge egg. Formeringsperioden er svært lang, opptil 16 måneder. Den starter når fuglene ankommer kolonien i september til november for å skifte fjær. Etter molt drar pingvinene tilbake til havet for å spise, og returnerer til kolonien i november og desember for å finne en reirplass og en partner. Kongepingvinene er seriemonogame og 24% av parene holder sammen fra et år til et annet.

Hunnen legger ett egg som hviler oppå føttene og varmes av et hudområder uten fjær på magen. Rugetiden er 55 dager og paret deler på oppgaven. Når klekkingen starter trenger kyllingen 2–3 dager på å komme ut av egget. Den er fullstendig avhengig av varme fra foreldrene den første tiden og tilbringer fortsatt tiden oppå føttene til mor og far. Etter 30–40 dager er ungen klar for å utforske omverden iført sin nye isolerende brune fjærdrakt. Ungene samles i store klynger og parene vil bytte på å passe på hverandres unger mens andre par drar til havet for å spise fisk. I april er ungene nesten ferdigvokst men faster gjennom vinteren før de for første gang drar til havet i sommeren etter.

Eggene og ungene i kolonien er i fare for å bli spist av andre sjøfugl som sørjo og kjempepetrell. I havet er både voksne og unge mat for større rovdyr som leopardsel, pelssel og noen ganger også spekkhoggere.

Kongepingviner blir kjønnsmodne i en alder av tre år, men de aller fleste formerer seg ikke før de er seks år gamle. De kan bli mer enn 30 år gamle.

Miljøtrusler

Verdensbestanden av kongepingvin er listet som livskraftig (LC – least concern) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter (IUCN), og bestanden ser ut til å øke.

Studier viser likevel at klimaendringer kan påvirke bestandsutviklingen negativt. Målinger av miljøgifter som kvikksølv og plantevernmidler i fjær og blod viser at kongepingvinen utsettes for miljøgifter via maten.

Forskning

Mange kolonier overvåkes og forskes på for å innhente informasjon om bestandsutvikling. Kongepingvinen er også mye studert for dens dykkeferdigheter og atferd. Forskere utstyrer pingvinene med utvendige loggere for å måle dykkedybde og hastighet. Ved å operere inn (under narkose) innvendige loggere kan man også registrere oksygenopptak og andre fysiologiske parametre. Det dypeste registrerte dykket er på 343 meter.

Kulturhistorie

Da Edinburgh Zoo åpnet i 1913 gav Roald Amundsen dyrehagen en kongepingvin. På 60-tallet, under drillstevnet Edinburgh Military Tattoo, besøkte løytnant Nils Egelien fra den norske Garden den samme dyrehagen. Han ble så interessert i kongepingvinkolonien at han fikk garden til å adoptere en av pingvinene ved neste besøk. Pingvinen fikk navnet Nils Olav, etter Nils Egelien og Kong Olav V av Norge. Den ble utnevnt til visekorporal og steg i gradene hver gang garden besøkte Edinburgh, helt fram til sin død i 1987. Navnet og tittelen gikk videre til nye pingviner. I dag bærer kongepingvinen Sir Nils Olav den tredje den høyeste tittelen; brigader.

I 1936 forsøkte man å innføre kongepingviner på Gjæsvær i Finnmark og Røst i Lofoten. De overlevde ikke og den siste kongepingvinen ble angivelig slått ihjel av en fiskekone som trodde den var et sjømonster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg