Perle. Fremstilling av hvordan en perle oppstår. I A–C ligger fremmedlegemet fritt og blir etter hvert omkapslet av kappeepitel. I D har perlen gjort seg fri fra kappen og er dekket av perlemor.
Perlemusling.
Størst betydning har havperlemuslinger, eller perleøsters, som fra meget gammel tid er blitt hentet opp av perledykkere. Den lever mellom 8 og 20 meters dyp, særlig i visse områder av tropiske og subtropiske hav.
Fullkomne perler er ganske sjeldne under naturlige forhold.
I Europa er det ellers elvemuslingen som har vært det viktigste opphavet til perler. Den lever i elver med relativt sterk strøm og rent, lite kalkholdig vann.
Den finnes også i Sibir og Nord-Amerika, og går i Norge helt opp til Troms og Finnmark. Bare en liten brøkdel av elvemuslingene har perler, og få av disse har synderlig verdi.
Nedgang i bestandene og stor tilgang på kulturperler, har ført til at elvemuslingen har svært liten betydning som kilde for perler i dag. De har vært forbudt å fiske etter elvemusling i Norge siden 1993. Statsforvalteren kan etter enkeltsøknad gi løyve til fiske i ett år der bestanden er meget god.
Foruten perlene er det glansfulle perlemoret verdifullt. Også andre muslinger i havet kan gi bidrag til perleproduksjonen, for eksempel o-skjell, blåskjell og østers, men disse perlene er av mindre verdi.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.