straff - jus

Bruken av straff har i Norge to formål. Begge er fremtidsrettet. Den skal virke individualpreventivt slik at en lovbryter ikke forgår seg på nytt, og den skal virke allmennpreventivt slik at andre ikke forgår seg ved at de ser at og hvordan samfunnet reagerer på lovbruddet. Gjengjeldelse og hevn er ikke blant vår begrunnelse for bruk av straff, da dette kun peker bakover.

• Les mer om strafferettsteorier.

I Norge er fengsel, ungdomsstraff, samfunnsstraff og bot nå de vanlige straffarter. Dersom en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff.

På samme vilkår kan en lovbryter som ikke kan straffes fordi vedkommende ikke var tilregnelig på handlingstidspunktet, overføres til tvungen omsorg for å beskytte samfunnet.

Straffartene har i tidens løp vekslet mye. I eldre tid ble dødsstraff og brutale legems- og lemlestelsesstraffer brukt i meget stor utstrekning der man så mer hen til prinsippet om øye for øye og tann for tann, men utviklingen er gått i retning av mer humane former for straff, og der gjengjeldelse de siste hundre år i de fleste vestlige land er fragått som lovlig begrunnelse. Se nærmere Odelstingsproposisjon 90 (2002–2003) om ny straffelov kapittel 6.

I 2011 ble 278 077 personer ilagt straff i Norge. Av disse ble 28 069 straffet for en forbrytelse, mens 250 008 ble straffet for en forseelse. Av forseelsene utgjør 219 285 overtredelser av veitrafikkloven, og er i hovedsak avgjort ved bøter.

Fordelingen mellom kjønnene viser at 205 419 av de straffede er menn, mens 65 333 er kvinner. Det er 4 415 barn under 18 år som ble ilagt straff dette året. 82% av de som straffes er norske statsborgere.

• strafferett
• strafferettsteorier