Silkespinner, sommerfuglart i familien Bombycidae. Den har stor økonomisk betydning. Sommerfuglen har svake, brune tverrstriper på blekgule vinger. Den måler ca. 45 mm mellom vingespissene og har en tykk, håret kropp. Ved seleksjon er raser utviklet som atskiller seg ved antall generasjoner om året, farge, kvalitet og kvantitet av silken, forskjellige krav til temperatur og fuktighet m.m. Hunnen legger ca. 500 egg i løpet av 4–6 dager og dør. Larven, som lever av morbærtreets blader, gjennomgår i løpet av ca. 45 dager fire hudskifter og kan bli 55 mm lang. Fullvoksen larve har en litt fortykket forkropp og et kort horn baktil.

De store spinnekjertlene produserer fibroin, som kommer ut som to tråder og forenes med sekretet (serisin) fra en annen kjertel. Når serisinet kommer ut i luft, stivner det og forener de to fibrointrådene til en enkelt tråd, som larven spinner en kokong av før forpuppingen. Det tar 12–16 dager før sommerfuglen klekkes, men de dyrene som skal brukes til silkeproduksjon, drepes enten med damp eller i kokende vann. Dette oppløser samtidig klebestoffet mellom silketrådene så disse kan hesples opp. Fra en kokong kan det spoles opp 500–1200 m silketråd. Til 1 pund silke går det med 1500–2500 kokonger.

Blant de sykdommer som angriper larven, er pebrine den farligste. Den skyldes en myxosporidie, Nosema bombycis,og overføres fra silkespinneren gjennom eggene til neste generasjon. I siste halvdel av 1800-tallet truet sykdommen med å ødelegge hele silkeavlen i Europa. Som det eneste smittefrie land eksporterte Japan egg gjennom mange år. Etter den annen verdenskrig er silkeavlen gått sterkt tilbake i konkurranse med kjemiske og syntetiske tekstiler.

Også påfuglspinnere (familien Saturniidae) brukes til silkeproduksjon. I Indus-deltaet har dette foregått i over 2000 år. Særlig viktig i dag er den japanske eikespinneren Antheraea yamamai, som også er satt ut mange steder i Europa, bl.a. i Italia. Arten A. pernyi står for en betydelig del av kinesisk silkeproduksjon. For øvrig er arter av sommerfuglfamiliene Lasiocampidae og Notodontidae benyttet, men i mindre skala.

Se også silke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.