midlertidig ansettelse

Reglene i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 om midlertidig ansettelse gjelder ansatte i privat og kommunal sektor, unntatt arbeidstakere om bord på norske skip (se nedenfor om skipsarbeidsloven). For statsansatte gjelder statsansatteloven (se nedenfor).

Etter arbeidsmiljøloven § 14-9 er hovedregelen at arbeidstakere skal tilsettes fast. Stortinget vedtok i juni 2018 et tillegg til § 14-9 om at med fast ansettelse menes at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstakeren sikres forutsigbarhet i form av et reelt stillingsomfang. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2019.

Avtale om midlertidig ansettelse kan uansett inngås når arbeidet er av midlertidig karakter. Dessuten kan midlertidig arbeidsavtale inngås for vikariater, praksisarbeid og for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Det samme gjelder for idrettsutøvere, idrettstrenere, idrettsdommere og ledere innen den organiserte idretten. En landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett.

Etter en endring i lovens § 14-9 bokstav f som trådte i kraft 1. juli 2015 kan dessuten en avtale om midlertidig ansettelse inngås for en periode på inntil tolv måneder, uten at noen av de andre vilkårene for midlertidig ansettelse er til stede. Slike avtaler kan bare omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker. Når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter denne bestemmelsen ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan i karanteneperioden ikke foreta nye ansettelser etter denne regelen.

Regjeringen Støre varslet i oktober 2021 at den vil foreslå opphevet regelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 bokstav f.

Midlertidige arbeidsavtaler opphører som hovedregel av seg selv ved tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeid som arbeidsavtalen er inngått for, er avsluttet. Det kreves altså ikke at det blir gitt noen oppsigelse. Den som har vært ansatt i mer enn ett år, har likevel krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest én måned før fratredelsestidspunktet. Unnlatelse av å gi varsel medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve fratreden før én måned etter at varsel er gitt. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak har ikke krav på slikt varsel.

Dersom en domstol finner at det foreligger brudd på bestemmelsene om midlertidig ansettelse og saken bringes inn for retten, skal retten etter påstand fra arbeidstaker avsi dom for at det foreligger et fast arbeidsforhold eller at arbeidsforholdet fortsetter. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter påstand fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fotsetter.

En arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år for å utføre arbeid av midlertidig karakter, eller i mer enn tre år i vikariat eller etter «12-månedersregelen», skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av faste arbeidsforhold kommer til anvendelse.

Virksomhetens øverste leder kan ansettes på åremål, se arbeidsmiljøloven § 14-10 (1). Dessuten kan åremål avtales når dette er nødvendig på grunn av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon, se § 14-10 (2). Om åremål i staten, se nedenfor.

Lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) av 21. juni 2013 regulerer arbeidsforhold for arbeidstakere som jobber om bord på norske skip. Loven regulerer midlertidig ansettelse i § 3-4. Bestemmelsene er i stor grad lik arbeidsmiljølovens. Avtale om midlertidig ansettelse på skip kan inngås for et bestemt tidsrom, en bestemt reise eller arbeid av forbigående varighet, for vikariater og for praksisarbeid.

Statsansatteloven av 16. juni 2017 gir staten en noe videre adgang til midlertidig ansettelse enn det som følger av arbeidsmiljølovens regler. Ifølge lovens § 9 skal statsansatte som hovedregel ansettes fast. Det er imidlertid mulig å inngå avtale om midlertidig ansettelse når arbeidet er av midlertidig karakter, eller det dreier seg om vikariater, praksisarbeid eller utdanningsstillinger. Dessuten kan midlertidig ansettelse i staten skje for inntil seks måneder når det er oppstått et uforutsett behov. Åremål kan benyttes når det følger av lov eller stortingsvedtak, jamfør § 10. Det følger av § 14 at fylkesmenn kan ansettes på åremål, og at det ellers kan gis forskrift om utnevnelse av embetsmenn i åremålsstillinger.

Midlertidig ansettelse etter statsansatteloven § 9 opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt. Statsansatte som har vært midlertidig ansatt i mer enn ett år, har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest én måned før fratredelsestidspunktet. Statsansatte som er ansatt på åremål, fratrer ved åremålstidens opphør. Andre midlertidig ansatte arbeidstakere i staten med mindre enn tre års sammenhengende tjeneste kan sies opp fra sin stilling når det har saklig grunn i virksomhetens eller den statsansattes forhold (§ 9).

Når en statsansatt har vært tilsatt i mer enn tre år, får vedkommende stillingsvern som fast ansatt. Dette er en endring i forhold til tjenestemannsloven, som var statsansattelovens forgjenger, og som gjaldt fram til og med 30. juni 2017. Ifølge tjenestemannsloven oppnådde den ansatte stillingsvern som fast ansatt først etter fire år.

• ansettelse
• arbeidsmiljøloven