medier i Malawi

Artikkelstart

Situasjonen etter 2011

Mange av menneskerettighetene fikk i 2011 trangere kår i Malawi, og dette avspeilte seg blant annet i mangel på ytringsfrihet og i medias arbeidsvilkår. Så vel aviseiere som redaktører og journalister har ved flere anledninger mottatt advarsler fra regjeringen, og journalister er blitt trakassert og arrestert i forbindelse med demonstrasjoner. Særlig ille var forholdene i juli 2011. Da demonstrerte store folkemasser mot det man opplevde som et stadig mer autoritært presidentstyre, og mer konkret mot prisstigning og mangel på blant annet bensin, diesel, elektrisitet og utenlandsk valuta. 19 mennesker ble drept etter kraftige sammenstøt med politiet og 23 journalister skadd. Utviklingen var gjenspeilt i årsrapporten fra organisasjonen Reportere uten grenser i Paris. Organisasjonen måler graden av ytringsfrihet for media i 179 land. I 2011 ble Malawi rangert som nr. 146, ned hele 67 plasser fra året før. Det er det største fallet for noe enkelt land.

Men pendelen svingte tilbake i 2012 som vist i en rapport fremlagt av ovennevnte organisasjon i februar 2013. Malawi var denne gang landet som gjorde det største byks oppover på den internasjonale rangstigen og forbedret sin posisjon med hele 71 plasser, til 75. plass. Hovedårsaken var at president Joyce Banda, som overtok i april 2012, omgjorde en repressiv medielov som hennes forgjenger Bingu wa Mutharika hadde godkjent.

Aviser

Landets to fremste dagsaviser er The Nation og The Daily Times. Sistnevnte, som ble startet allerede i 1895, tok dagens navn fra Nyasaland Times i 1972. Avisen utkommer om søndagene som Sunday Times, med vekt på feature-stoff. Avisen Malawi News utkommer på lørdager, mens Weekend Times er en nyetablert avis som utkommer på fredager – den er oftest ekstremt tabloid i sin form. De nevnte avisene har engelsk som hovedspråk, men deler av avisene er ofte på landets andre nasjonale språk, chichewa. I tillegg utkommer flere mindre aviser, mange av dem på chichewa eller andre lokale språk, og oftest en dag eller to i uken.

De største avisene utgis av Blantyre Newspaper Limited (BNL), et mediekonsern som har hovedkontor i landets største by, Blantyre, hvor det meste av trykkerivirksomheten foregår. Avisene har et begrenset opplag, dels på grunn av transportproblemer og dels fordi mange utenfor byene ikke har engelsk som sitt daglige språk. I økende grad har dagsavisene også problemer med å skaffe seg nødvendig papirmasse, som stort sett importeres fra Sør-Afrika og dermed rammes av valutaproblemer.

Avisene er for det meste privateide, og den stramme sensuren som preget media under Kamuzu Banda-regimet fram til 1994 er borte. Ikke desto mindre har enkelte aviser i perioder vært stengt etter at de behandlet politisk sensitive saker på en måte som myndighetene fant uakseptabel. Særlig The Nation og The Daily Times søker, spesielt på lederplass, å benytte seg av den pressefriheten som formelt sett eksisterte også da forholdene ble mer repressive under Bingus wa Mutharikas siste periode som president. Begge avisene har lagt inn litt av sine målsettinger i sine logoer; «Making freedom of expression a reality» (The Nation) og «For news you can trust» (The Daily Times). Men som blant annet demonstrasjoner de siste årene har vist, politiets harde fremferd gjør det iblant vanskelig å realisere målsettingene.

Det ofte anstrengte forholdet mellom myndighetene og media nådde et klimaks i januar 2017 da tungt bevæpnet politi stengte lokalene til det fremste mediehuset, Times Group, og stoppet deres radio- og TV-sendinger. Aksjonen, som var initiert av regjeringen, ble begrunnet med påstander om at mediehuset skyldte skatt. Ledelsen tilbakeviste dette og fremholdt at anslaget var politisk begrunnet, og at det hadde sammenheng med at mediehusets aviser hadde skrevet kritisk om korrupsjonslignende sider ved Malawis nylig omfattende import av mais fra nabolandet Zimbabwe.

Flere av avisene har introdusert parallelle nettutgaver i tillegg til papirutgavene, for det meste til nytte for politikere, forretningsfolk, diplomater og andre utlendinger. Mest frittalende er nettavisen Nyasa Times, som jevnlig beveger seg i grenselandet for hva landets myndigheter kan akseptere. På den annen side er sannhetsgehalten omstridt i mange spekulative oppslag.

TV og radio

Malawisk TV, som dels sender på engelsk, dels på chichewa, er i betydelig grad myndighetsstyrt, og dette gjenspeiler seg i de programprioriteringene som gjøres. Alternativet er utenlandske kanaler, særlig sørafrikanske, men relativt få har råd til å nyttiggjøre seg disse. For de fleste er radio det fremste nyhetsmedium, og et økende antall private og reklamefinansierte kanaler, supplerer det myndighetsstyrte tilbudet. Både TV og radio preges av svakt utdannete og dårlig avlønnete journalister, og normalt sendes stoff ikke direkte, kun i redigert form. Unntaket er arrangementer hvor landets president er hovedperson, og enkelte idrettsarrangementer.

Den økende utbredelsen av mobiltelefoner i middelklassen i byene (i noen grad også på landsbygden) betyr at sosiale medier er blitt viktigere i Malawis medielandskap, både som underholdning, men også som informasjonskanaler. De viktigste mobilselskapene er Airtel og TNM.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg