En galaksehop er en samling av galakser. De fleste galakser er samlet i hoper med noen få til flere tusen medlemmer. Vår galakse Melkeveien tilhører galaksehopen Den lokale gruppe, som består av over 50 galakser.

Galaksene i en hop holdes som regel samlet av de innbyrdes tyngdekreftene mellom galaksene i hopen. Galaksehoper inneholder i tillegg store mengder mørk materie som bare kan påvises indirekte. 

Galaksene i en galaksehop kan interagere med hverandre gjennom kollisjoner og forbipasseringer. 

Gravitasjonsfeltet fra den totale mengden materie i en galaksehop kan påvirke lys fra objekter som ligger enda lengre borte fra oss enn hopen, på en måte som kan skape optiske illusjoner. Dette er kjent som gravitasjonslinsing.

Mellom galaksene i en hop finnes store mengder tynn gass. Siden denne gassen er svært varm, opp mot 100 millioner grader, sender den ut røntgenstråling, som har mye kortere bølgelengde enn synlig lys. 

Galaksehoper kan videre samles i større systemer kalt superhoper. Den lokale gruppe og Virgohopen er medlemmer av samme superhop, kalt Den lokale superhopen eller Virgosuperhopen. Små galaksehoper i en superhop kan slå seg sammen og danne større galaksehoper.

Regulære galaksehoper består typisk av flere tusen galakser og er omtrent sfærisk symmetriske. De fleste medlemmene er elliptiske galakser og linseformede galakser, og galaksene er sterkt konsentrert mot sentrum av hopen. Best kjent er Comahopen og Corona Borealis-hopen.

Irregulære galaksehoper har få medlemmer og har derfor en uregelmessig form med liten konsentrasjon mot sentrum av hopen. I irregulære galaksehoper finner man alle typer galakser. Dobbelt eller trippelsystemer er meget vanlig. Den mest kjente irregulære galaksehopen er Virgohopen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.