Inflasjonskosmologi er en teori for utviklingen av det tidlige universet.

Teorien ble fremsatt omkring 1980 av blant annet den amerikanske fysikeren Alan H. Guth, og er en konsekvens av generell relativitetsteori, sammen med forente teorier for naturens fundamentale krefter. Ifølge teorien var universet i en periode, inflasjonsæraen, dominert av vakuumenergi. Periodens varighet var 10–33 sekunder (ett tusendels billiondels trilliondels sekund), umiddelbart etter at universet oppstod.

Vakuumenergi virker på seg selv med frastøtende gravitasjon. I inflasjonsæraen fikk universet en enorm utvidelseshastighet på grunn av denne frastøtende vakuumgravitasjonen, og volumet økte med en faktor på 1054 (1 trillion x 1 trillion x 1 trillion) eller mer.

Ved avslutningen av inflasjonsæraen gikk vakuumenergien over til å være partikler og stråling, universet hadde fått kritisk massetetthet (se kosmologi), og det var blitt homogent og isotropt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.