Kork, et sekundært hudvev som består av døde celler med forkorkede cellevegger. Korken erstatter det primære hudvevet, epidermis, på stammer, grener og røtter hos de fleste flerårige planter (trær og busker) og er derfor den ytterste delen av barken. Forut for korkdannelsen oppstår et korkkambium, fellogen, enten i epidermis eller lenger inne i primærbarken. Korkkambiecellene deler seg tangentialt og danner på denne måten radiære rekker av korkceller på utsiden. Sjeldnere avsettes også enkelte celler, felloderm, på innsiden av korkkambiet. Korkcellene er døde og inneholder luft eller mørkfargede stoffer, som f.eks. garvestoffer eller harpiks. De tykke celleveggene er karakterisert ved et høyt innhold av suberin, korkstoff, en vokslignende og vannavstøtende polymer. Dette gjør korklaget ugjennomtrengelig for vann og gasser og beskytter derved plantedelen mot vanntap, men er også et vern mot mekanisk skade og angrep av mikroorganismer.

Hos trær med glatt bark, f.eks. bøk, fungerer det første korklaget i mange år, eventuelt hele treets levetid. Hos unge bjørketrær er korken, som her kalles never, lagdelt, idet tynnveggede, luftfylte cellelag veksler med tykkveggede mørke lag (årringer). Dette gjør at never kan spaltes opp i papirtynne sjikt. Hos de fleste trær har det første korkkambiet en begrenset levetid. Der oppstår det etter hvert nye kambier og korklag lenger inn i barken. Disse avskjærer da mindre partier av barken utenfor, og denne sprekker opp til skorpebark, f.eks. hos eik og eldre bjørk og furu. Gran og ung furu har gjerne skjellbark, dvs. at de avskallede barkpartiene er nokså tynne og skjellformede.

Et tynt korklag dannes også på knoppskjell, på arr etter blad- og fruktfelling, på oversiden av sårede poteter m.m.

Teknisk viktig er korken fra korkeik, Quercus suber, som vokser i de vestlige middelhavslandene, og som kan danne store skoger, f.eks. i Portugal. Korken blir her særlig tykk og kan med 8–10 års mellomrom skjæres av. Korkkambiet danner stadig ny kork inntil trærne blir ca. 150 år gamle. Korken brukes til flaskekork, såler, gulvbelegg m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.