Jean Baudrillard, fransk sosiolog og filosof, professor ved Nanterre-universitetet i Paris, en av de mest leste postmoderne tenkere fra 1970-årene og til i dag. Han var særlig opptatt av det moderne konsumsamfunn, og i sin sosiologi hentet han inspirasjon fra strukturalisme, semiologi og marxisme.

Allerede i verket Le système des objets (1968) interesserte han seg mindre for det opplyste subjektet enn den makt tingene eller varene har over oss. Dette perspektivet ble fulgt opp i La société de consommation (1970) og ble kombinert med en teori om varen som tegn i Pour une critique de l'économie politique du signe (1972). Marx' teori om varefetisjismen blir her reformulert på en semiologisk måte. I analogi med koder innen lingvistikken, så Baudrillard varekoden som det dominerende i det moderne samfunnet; varene utgjør et system av forskjeller som konsumentene blir dressert til å beherske. Han beskrev et dystopisk samfunn à la Aldous Huxleys Brave New World, der det ikke lenger finnes noe skille mellom basis og overbygning, økonomi og ideologi.

I hovedverket fra 1970-årene, L'échange symbolique et la mort (1976) oppfattes konsumentsamfunnet som så uforanderlig at Baudrillard måtte idealisere terrorismens «brå død» som et alternativ til den «langsomme døden» i forbrukerhelvetet. Inspirert av Marcel Mauss' og Georges Batailles studier av potlatch og symbolsk utveksling i primitive samfunn, fant han imidlertid også alternativer til medieverdenens simulasjon av virkeligheten eller «hyperrealiteten» i poesien og offeret.

I sine senere bøker inntok Baudrillard en stadig svartere og mer ironisk posisjon. Han oppfattet Golfkrigen som en slags fiksjon, like uvirkelig som ethvert annet mediefenomen. Men i motsetning til den romantiske ironi, som var uttrykk for et distansert og aristokratisk subjekt, er det objektene eller naturen som er blitt ironisk; vi opplever at gjenstandene hevner seg på vår moderne følelse av overlegenhet. De er helt kommet ut av kontroll og følger sine egne lover, hevdet Baudrillard i Les stratégies fatales (1983). Hele det sosiale feltet trekker seg sammen for å forsvinne i et sort hull.

Slike standpunkter kan synes ekstreme, og enkelte oppfatter Baudrillard som en sjarlatan. Men hans innflytelse de senere år er ubestridelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.