Jean Baudrillard, fransk sosiolog og filosof, professor ved Nanterre-universitetet i Paris, en av de mest leste postmoderne tenkere fra 1970-årene og til i dag. Han var særlig opptatt av det moderne konsumsamfunn, og i sin sosiologi hentet han inspirasjon fra strukturalisme, semiologi og marxisme.

Allerede i verket Le système des objets (1968) interesserte han seg mindre for det opplyste subjektet enn den makt tingene eller varene har over oss. Dette perspektivet ble fulgt opp i La société de consommation (1970) og ble kombinert med en teori om varen som tegn i Pour une critique de l'économie politique du signe (1972). Marx' teori om varefetisjismen blir her reformulert på en semiologisk måte. I analogi med koder innen lingvistikken, så Baudrillard varekoden som det dominerende i det moderne samfunnet; varene utgjør et system av forskjeller som konsumentene blir dressert til å beherske. Han beskrev et dystopisk samfunn à la Aldous Huxleys Brave New World, der det ikke lenger finnes noe skille mellom basis og overbygning, økonomi og ideologi.

I hovedverket fra 1970-årene, L'échange symbolique et la mort (1976) oppfattes konsumentsamfunnet som så uforanderlig at Baudrillard måtte idealisere terrorismens «brå død» som et alternativ til den «langsomme døden» i forbrukerhelvetet. Inspirert av Marcel Mauss' og Georges Batailles studier av potlatch og symbolsk utveksling i primitive samfunn, fant han imidlertid også alternativer til medieverdenens simulasjon av virkeligheten eller «hyperrealiteten» i poesien og offeret.

I sine senere bøker inntok Baudrillard en stadig svartere og mer ironisk posisjon. Han oppfattet Golfkrigen som en slags fiksjon, like uvirkelig som ethvert annet mediefenomen. Men i motsetning til den romantiske ironi, som var uttrykk for et distansert og aristokratisk subjekt, er det objektene eller naturen som er blitt ironisk; vi opplever at gjenstandene hevner seg på vår moderne følelse av overlegenhet. De er helt kommet ut av kontroll og følger sine egne lover, hevdet Baudrillard i Les stratégies fatales (1983). Hele det sosiale feltet trekker seg sammen for å forsvinne i et sort hull.

Slike standpunkter kan synes ekstreme, og enkelte oppfatter Baudrillard som en sjarlatan. Men hans innflytelse de senere år er ubestridelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.