Avfallshierarkiet, eller avfallspyramiden, er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Pyramiden skal leses fra øverst til nederst, og målet er at avfallet skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig.

Hierarkiet består av fem lag: avfallsreduksjon, ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering

Det fremste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengdene, og sikre at veksten i avfallsmengdene er lavere enn den økonomiske veksten. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver og en av oss kastet 86 prosent mer avfall i 2013 enn i 1992. I 2013 kastet hver nordmann i gjennomsnitt 442 kg husholdningsavfall. Det er 12 kilo mer enn i 2012. (Kilde: SSB).

Alle land i EU og EØS, inkludert Norge, skal ifølge EUs rammedirektiv for avfall ha utarbeidet planer for avfallsforebygging innen utgangen av 2013. Avfallsforebygging defineres slik i direktivet:

Forebygging er tiltak man iverksetter før et produkt, materiale eller stoff er blitt til avfall. Tiltaket skal redusere:

  • mengden avfall, inkludert ombruk av produkter og/eller forlengelse av produkters levetid
  • negative miljø- og helseeffekter som følge av genererte avfallsmengder
  • innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer i materialer og produkter

(Kilde: Waste Framework Directive)

Avfallsforebygging har med andre ord både en kvantitativ og en kvalitativ del. Et viktig prinsipp som diskuteres er det individuelle produsentansvaret, en ordning som innebærer at hver enkelt produsent har medansvar for den miljøbelastningen som deres egne produkter representerer. En slik ordning vil gi produsentene insentiver til å lage produkter med lang levetid, oppgraderings- og utbedringsmuligheter (Kilde: "EU: Avfall er ressurser").

Det er igangsatt flere viktige initiativ for å redusere avfallsmengdene i Norge. ForMat er næringslivets satsning for å redusere matsvinnet, og hovedmålet med ForMat-prosjektet er å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. For å få til det er det nødvendig både med mer kunnskap og konkrete tiltak, blant annet gjennom nettsiden matvett.no.

NOK (Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité) arbeider for kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden. Emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning.

Mål nummer to i avfallspolitikken er å bruke tingene om igjen framfor å kaste dem. For den vanlige forbuker er gjenbruk, miljømerking og reparasjon viktige stikkord. Flere kommunale og interkommunale avfallsselskaper har de senere årene satt igang prosjekter med gjenbruk og redesign i fokus.

Å materialgjenvinne betyr å gjenvinne avfallet slik at de ulike materialene kan brukes som råvarer i produksjon av nye produkter. For eksempel kan en cornflakeseske bli til en ny cornflakeseske, og et jogurtbeger kan bli til en kleshenger. Avfallet vi kaster er viktige råvarer i produksjon av nye produkter, og ved å kildesortere avfallet vårt sørger vi for at ressursene inngår i et kretsløp. Dermed reduseres behovet for å hente ut nye naturressurser. I tillegg er det slik at råstoff som er basert på avfall har lavere bruk av energi enn nyutvunnede råstoffer.

Forbrukerne kan kildesortere avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen, i den grad kommunen legger til rette for det. Det er kildesorteringen som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene. På sortere.no kan du finne ut hvordan du kildesorterer der du bor.

Matavfall og hageavfall kan komposteres, gjenvinnes og utnyttes som gjødsel og jordforbedringsmiddel i landbruket eller på grøntarealer. I flere kommuner kildesorterer forbrukeren matavfall hjemme, og kommunen eller det lokale avfallsselskapet står for den videre behandlingen av avfallet.

Når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm, snakker vi om forbrenning med energiutnyttelse. Energiutnyttelse av restavfall erstatter bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse mer miljøvennlig enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.

De senere årene har det blitt etablert flere anlegg for produksjon av biogass basert på matavfall samlet inn hos forbrukerne. Biogass kan utnyttes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Økt utbygging av anlegg for biologisk behandling har skjedd blant annet som en følge av økt etterspørsel etter biogass og innskjerpede krav fra myndighetene. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall er et eksempel på slike innskjerpede krav.

Gjenvinning er en samlebetegnelse for både materialgjenvinning og energiutnyttelse. Det er et uttalt ønske fra myndighetene at mer avfall skal gjenvinnes. Per 2013 gjenvinnes om lag 83 prosent av husholdningsavfallet (Kilde: SSB).

Å deponere avfall vil si å gi det en forsvarlig sluttbehandling. Søppelfyllinger, nå kalt deponier, var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på. Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Det betyr at alt avfall som inneholder biologisk nedbrytbart avfall for eksempel restavfall, hageavfall, papir, kartong og trevirke ikke lenger kan deponeres (enkelte kommuner hadde dispensasjon frem til 2012). Avfall som råtner i deponier stod tidligere for omtrent 2,5 prosent av norske klimagassutslipp. Utlekking av miljøgifter, luktplager, smittefare, skadedyr, forsøpling, støy og båndlegging av arealer er andre negative sider ved deponering.

Forbudet er forventet å redusere klimagassutslippene fra deponier med 67 prosent innen 2040 sammenlignet med dagens utslipp av metangass. Miljødirektoratet anslår også at forbudet og bedret miljøstandard ved deponiene reduserer utslippene av miljøgifter og næringsstoffer fra deponier med 35–40 prosent (Kilde: Miljøstatus). Dette er viktige miljøforbedringer både lokalt og nasjonalt.

Avfall med et høyt innhold av tungmetaller som ikke bør gjenvinnes av miljøårsaker, legges i deponi for farlig avfall. På den måten sikrer vi at miljøgifter blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, og ikke gjør skade på mennesker og natur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.