fotonasti

Blomstene til gjøkesyre og blomsterstanden hos kurvplanter har blomsterblad som lukker seg om kvelden og åpner seg om morgenen. Dette skyldes at oversiden av blomsterbladene vokser sterkere enn undersiden ved høy lysintensitet, mens det omvendte skjer når lyset blir svakt. Særlig ømfintlig er blomstene hos artene i storsøteslekta (Gentiana), slik som snøsøte, som lukker seg ved forbigående tilskying.

Fotonastiske bevegelser kan også styres av cellenes vanninnhold (saftspenning, turgortrykk). Eldre blad hos gjøkesyre (Oxalis acetosella) og bønne har for eksempel blader som hever og senker seg som følge av endringer i saftspenningen hos cellene ved bladbasis. De fleste nyktinastiske bevegelser skyldes en slik mekanisme, der en fortykket del kalt pulvinus befinner seg ved basis av bladet eller småbladet (se sammensatt blad). Når vann strømmer inn eller ut av fortykkelsen, svulmer den opp eller synker sammen. Dette får bladet eller småbladet til å bevege seg.

Også thigmonasti (en bevegelse hos planter som skyldes berøring, og som er uavhengig av berøringens posisjon), foregår ved hjelp av endringer i saftspenning i pulvini.

Åpning og lukking av lukkecellene i en plantes spalteåpninger, som kan skje både fotonastisk og ved hjelp av andre impulser enn lys, styres også av turgortrykk. Selve åpningen og lukkingen skjer ved at vann strømmer inn og ut av lukkecellene. Når de er saftspente, buler de ut til hver sin side slik at det oppstår en åpning mellom dem, og i motsatt tilfelle legger de seg inntil hverandre slik at åpningen lukkes igjen.