Flåtebesøk
Fartøy fra Natos stående atlanterhavsstyrke på flåtebesøk i Oslo. Fra venstre: USS Thomas S. Gates (USA) HNLMS W. van der Zaan (Nederland) og Norges KNM Trondheim.
Forsvaret.

Flåtebesøk er et besøk av krigsskip til en havn i et annet land enn hjemlandet.

Krigsskip har, etter folkeretten på havet, kun adgang til såkalt uskyldig gjennomfart i fremmede lands sjøterritorium, det vil si området mellom grunnlinjen og territorialgrensen. Krigsskip kan ikke lovmessig gå inn i fremmed territorialfarvann innenfor grunnlinjen eller anløpe fremmed havn, uten at det på forhånd har innhentet formell tillatelse, såkalt diplomatisk klarering, fra landets myndigheter.

I Norge har myndighetene vedtatt «Forskrift om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer» fra 1997, som skal sikre at de til enhver tid har oversikt over og kontroll med slike fartøyer.

Flåtebesøk blir etter graden av formalitet betegnet som offisielle, uoffisielle og rutine.

Offisielle flåtebesøk

Et krigsskip er symbol på flaggstatens militære makt, og representant for flaggstatens statsmakt. Offisielle flåtebesøk er derfor ledd i statens diplomati. De kan markere og forsterke vennskapelige forbindelser mellom flaggstaten og vertslandet. De kan også benyttes som ledd i en pågående diplomatisk kampanje, hvor flaggstaten enten ønsker å markere egne interesser, markere støtte til vertslandet i en politisk situasjon som foreligger, fremme salg av en fartøystype eller et våpensystem, eller en kombinasjon av alt dette. Når en av Natos stående marinestyrker avlegger offisielt besøk til et av alliansens medlemsland, er det som ledd i å demonstrere solidaritet og samhold i alliansen.

Offisielle flåtebesøk kan bestå av ett enkelt fartøy, eller av en gruppe fartøyer, en flåtestyrke. De kan også inngå i offisielt statsbesøk hvor det besøkende landets statsoverhode velger å ankomme om bord i et marinefartøy.

Offisielle flåtebesøk følger en fastlagt etikette hvor sjefen for den utenlandske flåteavdelingen avlegger formelt besøk hos sjefen for landets marine, og hvor marinesjefen foretar gjenvisitt til flåtesjefen om bord i flaggskipet. Passerer den utenlandske flåten saluttpliktige militære anlegg på vei inn til havn, utveksles salutter. Antall skudd avhenger, i henhold til internasjonale bestemmelser, av rangen til den personen som fører sitt flagg om bord i det besøkende fartøyet eller flåtestyrken, fra 21 skudd for en kongelig person eller statsoverhode, til 7 skudd for en orlogskaptein.

Offisielle flåtebesøk omfatter også som regel formelle mottakelser i land, med sjefen for landets marine som vert, og om bord med den utenlandske flåtesjefen som vert, hvor sivile og militære myndighetspersoner fra vertslandet, og det diplomatiske korps, er invitert sammen med skipssjefene og de eldste offiserene fra den besøkende flåten. Det blir gjerne arrangert sightseeing for de utenlandske besetningene og ofte en vennskapskamp i fotball mellom et lag fra den besøkende flåten og et lokalt fotballag.

Uoffisielle flåtebesøk

Uoffisielle flåtebesøk flåtebesøk finner som regel sted mellom allierte, eller mellom stater som har et naturlig nært og godt forhold til hverandre. Formålet med besøket kan være behov for besetningen for avkopling etter lengre tids opphold i sjøen, å etterfylle vann og proviant eller plukke opp reservedeler og varegods som er bestilt fra hjemlandet. Uoffisielle flåtebesøk er ikke underlagt noen streng etikette, men det er vanlig kutyme at skipssjefen på det besøkende fartøyet, eller sjefen for den besøkende flåtestyrken, avlegger høflighetsvisitt hos lokale militære og/eller sivile myndigheter, og, dersom det ligger marinefartøyer fra vertslandet i havn, til eldste skipssjef. Disse avlegger så gjerne gjenvisitt om bord i den besøkende flåtestyrken eller fartøyet.

Rutinemessig flåtebesøk

Rutinebesøk omfatter vanligvis allierte krigsskip som deltar i øvelser i vertslandets territorialfarvann eller havområdet utenfor. I slike tilfeller er det vanlig at vertslandet gir en bloc diplomatisk klarering til de utenlandske fartøyene som deltar i øvelsen for øvelsens varighet, som ledd i at det formelt godkjenner øvelsesordren.

Bratteli-erklæringen

Under Den kalde krigen var den norske kontrollen med flåtebesøk hjemlet i en kongelig resolusjon av januar 1951 om fremmede krigsskips og militære luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold. Resolusjonen fastslo blant annet at anløp krevde tillatelse. Norsk atompolitikk forbyr atomvåpen på norsk jord. Den teknologiske utviklingen med utvikling av sjøbaserte atomvåpen, og av reaktordrevne fartøyer, gjorde at norske myndigheter nå fikk problemer med å gi tillatelse til havneanløp av allierte krigsfartøyer.

Fram til 1975 var det mest bekymring for radioaktiv stråling fra reaktordrevne fartøyer. Dette året ble det amerikanske hangarskipet USS Nimitz nektet å besøke Oslo av frykt for stråling fra reaktoren. Om det skulle få et manøveruhell i det trange Drøbaksundet på vei inn til Oslo, kunne det skape forurensing.

På første halvdel av 2000-tallet, da spenningen mellom USA og Russland førte til økt tilstedeværelse av amerikanske reaktordrevne undervannsbåter i havområdene utenfor norskekysten, ble denne problemstillingen igjen aktuell. De amerikanske ubåtenes behov for å anløpe Tromsø for å skifte besetning, førte til konflikt mellom Tromsø kommune, som ikke ønsket båtene velkommen av hensyn til strålefaren, og norske statlige myndigheter ved Forsvarsdepartementet, som hevdet at Tromsø havn hadde plikt til å motta fartøyer som søkte havn der. Bak striden lå uenighet om utviklingen innen norsk sikkerhetspolitikk, hvor kritikerne var skeptiske til økt amerikansk nærvær i russiske nærområder, som kunne lede til økt spenning og risiko for utilsiktede episoder som kunne føre til konflikt. For norske myndigheter var det viktig å kunne demonstrere solidaritet med og støtte til landets viktigste allierte, USA, ved å ønske ubåtene velkommen. Denne situasjonen viser flåtebesøkets diplomatiske og politiske betydning, som følge av marinefartøyers symbolkraft som representant for flaggstatens militære makt.

Nimitz-besøket i 1975 representerte også et vanskeligere problem. Hvordan håndterte man besøk av fartøyer som man hadde grunn til å tro medbrakte atomvåpen? Statsminister Trygve Bratteli løste det ved å utstede følgende erklæring om den diplomatiske klareringen av anløp: «Vår forutsetning ved anløp av fremmed krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres om bord. Norske myndigheter regner med at såvel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.» Erklæringen var nøye tilpasset gjeldende folkerett, der fremmede krigsfartøyer har immunitet og dermed ikke kan inspiseres. Den tok også høyde for vestlige atommakters praksis med verken å benekte eller bekrefte om de hadde atomvåpen om bord. Erklæringen vakte likevel sterke reaksjoner hos de allierte atommaktene og den fikk etter hvert dø stille hen. Da Johan Jørgen Holst overtok som forsvarsminister i 1986 bestemte han seg for å innskjerpe bestemmelsene, og tok Bratteli-erklæringen inn igjen når amerikanske fartøyer skulle klareres. Amerikanerne protesterte og Norge måtte inngå et kompromiss hvor USA gikk med på en indirekte henvisning til erklæringen. Etter den kalde krigen fjernet amerikanerne atomvåpnene fra sine fartøyer, og problemet var løst. Samtidig endret Norge syn. I 1992 framholdt Holst at Norge ikke kunne føre en politikk som forutsatte at landets allierte måtte bevise at de ikke var lovbrytere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg