Nettnøytralitet er rettigheter og plikter som sikrer at internettrafikk mellom sluttbrukere skal behandles likt, både i det offentlige stamnettet og i den delen av nettet som drives av private internettleverandører.

Med «sluttbruker» menes i denne sammenhengen både privatpersoner og organisasjoner, uavhengig av størrelse, som bruker Internettet.

Rettigheter

De viktigste rettighetene knyttet til nettnøytralitet er:

  • Tilgang. Sluttbrukere skal ha samme tilgang til stamnettet uavhengig av hvem de er. En nettleverandør kan for eksempel ikke begrense videostrømming fra Netflix for å gi mer plass til NRK.
  • Utstyr. Sluttbrukere skal selv kunne velge hva slags utstyr de benytter for å få tilgang til internett. En nettleverandører kan for eksempel ikke favorisere en bestemt type mobiltelefon fremfor en annen.
  • Innhold. Sluttbrukere skal fritt kunne sende og motta all slags innhold og informasjon over nett. Nettleverandører kan for eksempel ikke blokkere eller forsinke reklame for sine konkurrenter.
  • Teknisk format. Sluttbrukere skal kunne benytte alle typer formater, kommunikasjonsprotokoller og tjenestetyper på nett. Nettleverandører kan for eksempel ikke blokkere fildelingsprotokoller selv om disse kan belaste nettet og av og til benyttes til ulovlig nedlastning.

Begrensinger

Rettighetene ovenfor er hovedregler. Men det finnes unntak som gir internettlettleverandører et visst handlingsrom:

  • Forskjellsbehandling utenfor stamnettet. Leverandører kan forskjellsbehandle sluttbrukere med hensyn til hastighet og datavolum i tilknytningsleddet. Forutsetningen er at dette gjøres i full åpenhet slik at sluttbrukerne kan ta informerte valg.
  • Nettverkssikkerhet. Internettleverandører kan blokkere trafikk for å sikre nettverket mot lekkasjer og blokkering, for eksempel tjenestenektangrep.
  • Ulovlig innhold. Leverandører kan blokkere trafikk knyttet til kriminell virksomhet, for eksempel barnepornografi, men kun med tillatelse fra relevante myndigheter.
  • Optimalisering av nettrafikken. Leverandører kan optimalisere datatrafikken for å unngå flaskehalser og opphopning av data.
  • Andre elektroniske tjenester. Leverandører kan fritt tilby andre elektroniske tjenester som benytter samme infrastruktur så sant det ikke påvirker internettilgangen, for eksempel vanlig fasttelefon.

Samfunnsmessig betydning

Nettnøytralitet begrenser leverandørenes handlefrihet og reduserer deres muligheter til å utvikle nye forretningsmodeller, nye allianser og produkter som er skreddersydd til sluttbrukeres behov.

Samtidig bidrar rettighetene til øket handlefrihet for enkeltpersoner og organisasjoner uten store ressurser. De får anledning til benytte Internettet til egne formål på lik linje med mektige aktører som Netflix og Google.

Forvaltning og historie

I Norge forvaltes nettnøytraliteten av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Ekomloven krever også at norske aktører skal følge EU sine retningslinjer for nettnøytralitet. Disse blir forvaltet av The Body of European Regulators for Electronic Communications (BEREC).

Nettnøytralitet ble lovfestet i Norge i 2017 gjennom utvidelser av Ekomloven og Ekomforskriften.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg