Beslutningene fattes på samme måte som vi selv gjør det. Nevronet veier argumentet og motargumentet opp mot hverandre og ender til slutt opp med enten ja eller nei, avhengig av hva som veier tyngst.
Disse avveiningene foregår ved hjelp av vekting. Verdiene nevronet mottar blir multiplisert med positive/negative vekter avhengig av hvilke egenskaper de representerer. Disse produktene blir så lagt sammen. Hvis totalsummen overstiger en bestemt minimumsverdi, blir svaret ja. Hvis ikke, blir det nei. Denne verdien kaller vi nevronets skjevhet (engelsk bias). Jo høyere skjevhet, desto vanskeligere blir det å oppnå et ja-svar.
Eksempel: Skal jeg gå på kino?
Et nevron som etterligner en beslutning om å gå og se en bestemt film på kino kan se slik ut:
Egenskap |
Ja/nei |
Vekt |
Verdi |
Godt selskap |
1 |
+10 |
+10 |
Grei billettpris |
0 |
+7 |
0 |
Bra film |
1 |
+8 |
+8 |
Sum |
– |
– |
+18 |
Skjevhet: 10
I dette eksempelet blir beslutningen basert på tre faktorer: (1) godt selskap, (2) grei billettpris og (3) bra film. Viktigheten av disse faktorene vil variere fra person til person. I dette eksempelet ser det ut til at personen er mest opptatt av å ha godt selskap.
Hun går heller ikke på hva som helst. Dette uttrykkes ved at totalsummen må være minst 10 for å ta en positiv beslutning. I eksempelet vil hun allikevel ende opp med å gå på kino selv om billettprisen ikke er helt grei.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.