Folkefinansiering, finansiering av prosjekter og tiltak ved at mange mennesker bidrar med relativt små summer.

Selv om folkefinansiering er både tid- og ressurskrevende, gir det mulighet for aktører med begrensede ressurser å gjennomføre egne prosjekter.

De folkefinansieringsprosjektene som har samlet inn mest penger er (per 2017) knyttet til informasjonsteknologi og underholdning:

Andre populære prosjekttyper er:

For å nå frem til tilstekkelig mange bidragsytere, må prosjektene som skal finansieres få mye oppmerksomhet. Slike prosjekter blir derfor vanligvis lansert ved hjelp av kampanjer på nett. Det finnes flere nettsteder som er beregnet på akkurat dette.

I tillegg til å synliggjøre prosjektene, håndterer som regel slike folkefinansieringstjenester økonomiske transaksjoner mellom prosjekter og bidragsytere. Ofte har kampanjene et fastlagt finansieringsmål. Da vil prosjektene motta pengene (og bidragsyterne bli belastet) først når målet er nådd.

Motivasjonen for å bidra til finansieringen kan variere. Eksempler på slike motivasjonsfaktorer:

  • Velvilje. Pengene går til en god sak.
  • Gratis tilgjengelighet. Bidragsytere ønsker at et produkt skal bli gratis tilgjengelig for alle, for eksempel et kunstverk eller en produktbeskrivelse.
  • Små gaver. Bidragsytere får t-skjorter og lignende.
  • Forhåndsbestilling. Bidragsytere vil motta produktet når det er verdig utviklet.
  • Først til mølla. Bidragsytere får førsterett til produktet når det er ferdig utviklet
  • Eierandeler. Bidragsytere får en eller annen form for økonomisk eierskap i virksomheten som utvikler produkter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.