Digitalteknikk, den delen av elektronikken som har å gjøre med lagring, forsyning, overføring og bearbeiding av digitaldata og digitale signal.

I digitalteknikken benyttes digitale kretser, dvs. elektroniske kretser som behandler binære dataelementer, kalt bit. Et binært dataelement representeres i en digital krets som en elektrisk spenning som kan innta to forskjellige verdier. Digitaldata representeres med et sett med bit.

Digitaldata med 256 forskjellige mulige verdier kan representeres med 8 bit, fordi 28 (2^8) = 256. Et datasett med åtte-bit kalles vanligvis "byte", og det er vanlig å angi størrelsen på en fil på datamaskinen i antall byte.

(På grunn av feil i stilsettet må superskrift skrives med ^ i en periode.)

I digitalteknikk benyttes en avvikende definisjon av SI-prefiksene.

1 kbyte = 1.024 byte. Dette er fordi (2^10) 210 = 1.024.

Verdier for noen SI-prefiks i digitalteknikken
SymbolNavnPotens av 2Tallverdi
k kilo (2^10) 210 1.024
M Mega (2^20) 220 1.048.576
G Giga (2^30) 230 1.073.741.824
T Tera (2^40) 240 1.099.511.627.776

En digital krets er sammensatt av logiske porter som utfører logiske operasjoner som f.eks. OG, ELLER, IKKE, samt lagerelementer – VIPPE. Portene utfører de elementære logiske operasjonene på binære dataelementer, mens en vippe er et elementært lagerelement. Hver av disse basiskretsene består av noen få transistorer. Disse basiskretsene kan kombineres til komplekse digitale kretser som f.eks. kan utføre regneoperasjoner og annen databehandling.

Digitale kretser bygges som integrerte kretser. De enkleste integrerte kretsene inneholder noen få porter eller vipper, mens de mest komplekse inneholder mange hundre millioner kretselementer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.