Crowdsourcing, måte å anskaffe varer og tjenester på. Betegnelsen er avledet av ordet outsourcing og handler om å legge til rette for at en anonym mengde arbeidere skal utføre oppgaver som leder til et ønsket produkt.

Hvilke ord man bruker for å beskrive arbeiderne avhenger av hvilken funksjon de har i produksjonsprosessen og hvilken strategi man velger for å motivere dem.

Av og til benytter man generelle kategorier som bruker, deltaker eller medlem. Andre ganger bruker man betegnelser som beskriver arbeidet de utfører, for eksempel forfatter, administrator eller svarer.

Crowdsourcing blir av og til oversatt til nettdugnad, digital dugnad på norsk.

Crowdsourcing kjennetegnes av:

  • at produksjonen gjennomføres av et stort antall arbeidere,
  • at terskelen for å delta som arbeider er lav,
  • at relasjonen mellom arbeidere og tilrettelegger er uformell og uforpliktende,
  • at arbeiderne som oftest ikke kjenner hverandre,
  • at kvaliteten på bidragene til hver enkelt arbeider er uforutsigbar og
  • at mange arbeidere vet lite eller ingenting om produksjonsprosessene de er involvert i.

Det er i prinsippet ingen grenser for hva som kan produseres ved hjelp av crowdsourcing, men noen produkttyper har vist seg mer velegnet enn andre. Mange av de mest vellykkede produktene hører hjemme i én av de tre kategoriene nedenfor:

Den første kjente bruken av betegnelsen crowdsourcing var knyttet til salg av digitale fotografier på nett. Det amerikanske selskapet iStockphoto la til rette for at både amatørfotografer og profesjonelle fotografer kunne selge bilder på verdensmarkedet.

Senere har andre virksomheter benyttet lignende forretningsmodeller for salg av blant annet tegninger, musikk, lyder, bøker og dataprogram.

Det er en glidende overgang mellom denne formen for crowdsourcing og andre anskaffelsesmåter. Hvis arbeiderne i realiteten opptrer som arbeidstakere eller underleverandører, kan det være mer naturlig å bruke betegnelser som frilansvirksomhet, netthandel eller outsourcing.

Crowdsourcing kan benyttes til å bygge opp kunnskapskilder. Det mest omfattende eksemplet på dette i dag er Wikipedia. I samarbeid med lignende stiftelser i mange land, legger den amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation til rette for at mennesker over hele verden kan opprette og forbedre fagartikler som er åpent tilgjengelig for alle.

Et annet eksempel er tjenesten UT.no som drives av Den norske turistforening og NRK. Den gjør det mulig for turgåere å lage turbeskrivelser med tekst, bilder og GPS-koordinater som blir tilgjengelige for allmennheten.

Diskusjonsfora, kundeanmeldelser og kommentarfelt er eksempler på andre kunnskapskilder som blir til på denne måten.

Crowdsourcing blir også brukt til å bygge opp databaser med opplysninger.

I noen tilfeller blir opplysningene avgitt bevisst av arbeiderne, for eksempel når kunder gir karakter på produkter, men det er langt mer vanlig å samle opplysninger uten at arbeiderne har et bevisst forhold til hva de bidrar med. Slike opplysninger er ofte mer nøyaktige og troverdige enn opplysninger som er avgitt bevisst.

Siden dette som oftest regnes som bedriftshemmeligheter, kjenner vi ikke omfanget av dette, men det er rimelig å anta at forretningsmodellene til mange gratistjenester på nett er basert på denne typen produktanskaffelse.

Også her er det glidende overganger til andre former for anskaffelse. Hvis man samler inn opplysninger som helt åpenbart er utenfor rimelighetens grenser, vil det være mer naturlig å kalle det for overvåking.

Crowdsourcing forutsetter at man klarer å motivere et tilstrekkelig antall kompetente arbeidere til å bidra i prosessen. Mange vellykkede crowdsourcing-prosesser benytter incentivene nedenfor, ofte i kombinasjon med hverandre:

  • Økonomisk kompensasjon, for eksempel i form av salgsinntekter eller mikrobetalinger.
  • Personlig nytteverdi, for eksempel gratis e-post, ordliste eller søppelpostfilter.
  • Mulighet for altruistiske handlinger.
  • Myndiggjøring: Mulighet for påvirkning, innflytelse og handling.
  • Flow: At arbeidsoppgavene oppleves som selvbelønnende aktiviteter.
  • Psykosisoale gevinster som personlig anerkjennelse, inkludering i sosiale fellesskap og meningsfylt aktivitet.

En annen forutsetning er at man klarer å koordinere arbeidsinnsatsen slik at alle enkeltbidragene trekker i samme retning og bidrar til å bygge opp produktet.

I dag blir de aller fleste crowdsourcing-prosesser koordinert av datasystemer som kommuniserer med tilretteleggere, arbeidere og brukere ved hjelp av klientapplikasjoner eller webapplikasjoner. Noen vanlige komponenter i disse systemene er:

  • Grensesnitt og prosedyrer for å legge inn, endre, finne og hente ut data.
  • Kvalitetssikringsprosedyrer, ofte i form av automatisk kontroll i kombinasjon med kvalitetssikringsoppgaver som utføres av arbeidere.
  • Infrastruktur for kommunikasjon og fellesskapsbygging.
  • Interne belønningssystemer.
  • Støtte for økonomiske transaksjoner.
  • Prosedyrer for å ivareta juridiske krav, for eksempel knyttet til personvern og opphavsrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.