Informasjonskvalitet, egenskaper ved informasjon, ofte brukt til å skille mellom god og dårlig informasjon, samt identifisere spesielle utfordringer knyttet til håndtering av informasjonen.

Det er vanlig å dele egenskapene inn i fire hovedkategorier:

  • Iboende kvalitet
  • Sikkerhetsbehov
  • Brukskvalitet
  • Presentasjonskvalitet

En del egenskaper, blant annet hentet fra vitenskapsfilosofien, sier noe om kvaliteten uavhengig av hvordan informasjonen blir brukt.

  • Validitet, at observasjoner og innsamlede data faktisk gir grunnlag for informasjonen man leser ut av dem. For eksempel: hva betyr egentlig antall likes på et Instagram-bilde?
  • Reliabilitet, hvorvidt informasjonen er gyldig over tid. For eksempel: hvis en Facebook-bruker har likt en bestemt type innlegg noen ganger, i hvilken grad kan vi regne med at brukeren vil like samme typen innlegg senere?
  • Integritet, at informasjonen henger sammen som en helhet, er rimelig fullstendig og ikke inneholder selvmotsigelser.

Forskjellige typer informasjon stiller ulike krav til informasjonssikring:

  • Sensitivitet. I hvilken grad informasjonen inneholder opplysninger som må sikres mot innsyn fra omverdenen. Det kan for eksempel være svært viktig å  sensitive personopplysninger eller bedriftshemmeligheter.
  • Behov for tilgjengelighet. Hvor viktig det er at informasjonen er tilgjengelig for ulike brukergrupper. Det kan for eksempel være livsviktig at pasientjournaler er tilgjengelig for helsepersonnell ved ulykker og lignende.
  • Krav til fullstendighet. For eksempel må et register over fravær i videregående skole gi et fullstendig bilde av forløpet. Blant annet er det viktig at sykemeldinger og andre gyldige fraværsgrunner blir registrert.
  • Krav til nøyaktighet. Det er for eksempel ikke rom for unøyaktighet ved registrering av økonomiske transaksjoner.

Informasjon kan ha ulike betydning i ulike brukssituasjoner. Politiet vil for eksempel bruke kriminalitetsstatistikk på en helt annen måte enn politikere.

  • Graden av overraskelse. Ny, overraskende kunnskap har ofte større verdi enn bekreftelse av ting vi vet fra før.
  • Betydning som beslutningsgrunnlag. I hvilken grad informasjonen setter oss i stand til å ta bedre beslutninger.
  • Påvirkningsgrad. Hvordan informasjonen kan bidra til å endre holdninger og adferdsmønster hos mennesker.
  • Økonomisk Verdi. Hvor mye man kan tjene på å bruke eller selge informasjonen.

Hvordan informasjon blir presentert kan ha stor betydning for verdien. Det hjelper ikke at informasjon finnes, hvis vi ikke får vite om den, ikke er stand til å forstå den eller ikke får tilgang til den:

  • Praktisk tilgjengelighet. Hva kreves av teknologi, økonomi, sosial status og lignende for å få tilgang til informasjonen?
  • Synlighet. I hvilken grad er ulike målgrupper i stand til å oppdage informasjonen. Hvor ofte vises den i Google-søk? Hvor synlig er den på en hjemmeside? Blir informasjonen aktivt formidlet til relevante mottakere?
  • Kognitiv tilgjengelighet. Hva kreves av kompetanse, språklige ferdigheter og lignende for å forstå informasjonen?
  • Data Quality Assessment. Stvilia et. al. Journal of the Association for Information Science and Technology, 2007.
  • A framework for Information Quality Assessment. Pipino et. al. Communications of the ACM, 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.