Nettdating, å søke kontakt andre mennesker ved hjelp av ulike nettjenester, vanligvis med hensikt om å innlede et romantisk forhold.

Det å bruke medier til å få kontakt med andre mennesker er ikke noe nytt. De første kontaktannonsene sto på trykk tidlig på 1700-tallet.

Datamaskiner har også vært brukt til til kontaktformidling en god stund. Allerede i 1965 laget studenter ved Harvard University Operation Match, en populær tjeneste basert på et dataprogram som registrerte opplysninger ved hjelp av hullkort og fant frem til mulige partnere.

Rundt 1990 ble oppslagstavler, meldingstjenester på nett tatt i bruk til dette formålet og i dag finnes det et mangfold av nettsteder, apper og lignende som tilbyr slike tjenester.

Nettdating brukes av menn og kvinner i alle aldersgrupper, bortsett fra de aller yngste. Den viktigste forutsetningen for bruk av slike tjenester synes å være digital kompetanse og sivilstand i vid forstand.

De fleste datingtjenester krever at brukerne registrerer opplysninger om seg selv, en profil, slik at de i neste omgang kan tilby ulike former for søketjenester hvor brukere kan finne frem til hverandre.

Noen datingtjenester samler også inn andre typer informasjon om brukerne, for eksempel geografisk posisjon, hvordan de bruker tjenesten og så videre. Dermed kan de tilby utvidede søkekriterier, for eksempel fysisk avstand, faktiske valg og lignende.

Mange tjenester forsøker også å generere anbefalinger og rangeringer basert på registrert og innsamlet informasjon. Nøyaktig hvordan dette foregår blir som regel regnet som bedriftshemmeligheter, men det er rimelig å anta at tjenestene benytter ulike algoritmer basert på forskning og kunnskap på området. Etter hvert som datamengden øker vil det også være mulig å generere erfaringsbaserte anbefalinger, basert på maskinlæring og stordatametodikk.

Det sier seg selv at tjenestene må tilby muligheter til å få kontakt med hverandre. Dette kan foregå på flere måter fra anonyme vurderinger og kommentarer til utveksling av personlig kontaktinformasjon.

Kontaktformidling via offentlige medier og tjenester har alltid vært forbundet med en viss risiko.

Det er naturlig at mennesker ønsker å vise seg fra sin beste side når de registrerer seg på en datingtjeneste. De fleste brukere er klar oger dette og tar derfor gjerne slike opplysninger med en klype salt.

Slike tjenester har også til alle tider vært misbrukt av mennesker med uærlige hensikter. Det finnes eksempler på at mennesker har blitt utsatt for svindel og overgrep av brukere med falsk identitet.

Det vil alltid være en risiko for at registrerte personopplysninger havner på avveie, både på grunn av sviktende sikkerhet i selve tjenestene og på grunn av systematisk kartlegging og lekkasjer til andre brukere. 

Også innsamlet informasjon kan misbrukes på ulike måter. Dette kan være enda mer alvorlig fordi brukere i mange tilfeller ikke er klar over hva som samles inn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.